Shakespeare's Heroines in American Musical Theater - Migration and Happiness

Abstract

Sammendrag: Denne oppgavens hovedfokus er adaptasjon og migrasjon av litterære fortellinger. Gjennom å se adaptasjon som en slags migrasjon, viser oppgaven at en tekst sjelden blir overført i sin helhet, men at utvalgte bestanddeler av teksten skaper nye historier på veien. For å utforske disse ideene videre, fokuserer oppgaven på adaptasjonen av Shakespeares tekster i henholdsvis Troll kan temmes og Romeo og Julie til de amerikanske musikalene Kiss me, Kate og West Side Story. Nærmere bestemt undersøker oppgaven de kvinnelige karakterene i disse to teaterstykkene av Shakespeare og sammenligner dem med deres motstykker i musikalene. Karakterenes utvikling blir betraktet som en rekke emosjonelle og fysiske migrasjoner. Overføringer fra det ene mediet til det andre introduserer forskjellige konvensjoner og elementer. Som resultat av det, diskuterer denne oppgaven hvilken viktig rolle musikk, sangtekster, og til en vis grad, dans spiller i utformingen av rollekarakterer i musikaler generelt og i de to amerikanske musikalene nevnt ovenfor spesielt. Selv om Shakespeares kvinnelige karakterer og de tilsvarende karakterene i musikalene befinner seg minst trehundre og femti år fra hverandre, har de til felles at de lever i et patriarkalsk samfunn. Denne oppgaven plasserer disse karakterene i deres sosiale kontekst, gjennom parallelle undersøkelser av renessansetidens England og Italia, og USA på 1950-tallet. Ved å bruke Sara Ahmeds og Édouard Glissants teorier om migrasjon og Ahmeds forståelse av “feministiske gledesdrepere” (“feminist killjoys”), undersøker oppgaven de uunngåelige endringene av de kvinnelige rollefigurene som blir resultatet av migrasjonen. Perspektivene diktert av tidsaspektet og kravene de forskjellige mediene setter har avgjørende innflytelse på de kvinnelige karakterene og deres opplevelse av lykke. Oppgaven viser at selv om Shakespeares kvinner og deres motstykker i musikalene har lignende utgangspunkt, opplever de lykke på forskjellige måter og på forskjellige steder gjennom sine migrasjoner.

Abstract: The main interests of this thesis are adaptation and the traveling of stories. The thesis sees the process of adaptation as a form of migration and acknowledges that a text rarely migrates as a whole, but rather through its constituent parts that create new stories along the way. In order to further examine these ideas, the thesis focuses on the adaptation of Shakespeare’s The Taming of the Shrew and Romeo and Juliet into the American musicals Kiss me, Kate and West Side Story. Specifically, the thesis examines the female characters in Shakespeare’s plays and their counterparts in the musicals, seeing their development as a series of emotional and possible physical migrations. The migration across medial borders introduces different conventions and elements. As a result, the thesis discusses the significance of music, lyrics and, to some extent, dance as the character-forming elements in musicals. Even though Shakespeare’s female characters and their musical equivalents are separated by at least three hundred and fifty years, their common trait is their belonging to patriarchal societies. The thesis places these characters in their social context, through a parallel examination of women’s position in Renaissance England and Italy, and the 1950s United States of America. Through the use of Sara Ahmed’s and Édouard Glissant’s theories of migration and Ahmed’s concept of “feminist killjoys,” the thesis examines the changes that are inevitable in such a significant temporal and medial migration and the effect they have on happiness of the analyzed female characters. The thesis will show that even though Shakespeare’s women and their musical equivalents start on their journeys from a similar point, they experience happiness in different ways and different places in the course of their migrations.