Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorTorp, Sverre Helge
dc.contributor.advisorSkeidsvoll Solheim, Ole
dc.contributor.authorMikkelsen, Vilde Elisabeth
dc.date.accessioned2021-01-28T13:41:46Z
dc.date.available2021-01-28T13:41:46Z
dc.date.issued2021
dc.identifier.isbn978-82-471-9449-2
dc.identifier.issn2703-8084
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2725217
dc.description.abstractGlioblastomer er den vanligste og mest aggressive typen hjernesvulst som oppstår i hjernen hos voksne. Glioblastomene har en meget aggressiv og kompleks biologi, som medfører en dårlig prognose på omtrent 10 måneder etter diagnose. Svulstcellene infiltrerer også hjernevevet diffust, som gjør det umulig å fjerne hele svulsten under operasjon. Sammen med den aggressive biologien bidrar dette til at så godt som alle får tilbakefall etter behandling. Til tross for omfattende forskning har hverken overlevelsen eller standardbehandlingen endret seg i noen særlig grad de siste 15 årene. Likevel er det et håp om at bedre innsikt i tumorbiologien kan føre til bedre håndtering av pasientene gjennom identifisering av biologiske trekk som kan si noe om prognose, effekt av behandling, eller hva som kan være mulige angrepsmål for målrettet kreftbehandling. I denne doktorgradsavhandlingen har det overordnede målet vært å få bedre innsikt i den naturlige tumorbiologien i glioblastomer. Den naturlige biologien vil si at biologien er upåvirket av behandling. Dette har vi forsket på ved å undersøke biologiske mekanismer i vevspreparater og på MR-bilder som var tatt før pasientene fikk stråle- og/eller cellegiftbehandling. I alle de tre studiene i denne doktorgraden undersøkte vi en gruppe på 106 glioblastompasienter. Disse pasientene var valgt ut basert på om tumorveksthastigheten kunne beregnes utfra målinger av tumorvolum fra to MR bilder tatt før operasjon og tidsintervallet mellom dem. I Studie I og II var målet å se om det var sammenhenger mellom mikroskopiske vevsstrukturer sett i vevsprøver (histopatologiske trekk) og tumorveksthastighet beregnet fra MR bildene. Glioblastomene ble delt inn i to grupper basert på veksthastigheten: de som vokste raskere enn forventet og de som vokste saktere enn forventet. I Studie I undersøkte vi om tilstedeværelse av 27 ulike biologiske vevsstrukturer kunne si noe om veksthastighet, mens i Studie II så vi på om tetthet av kar i vevspreparatene hadde noen sammenheng med veksten. I begge studiene fant vi at tumorer med høy celletetthet og tumorer med blodpropper i tumorkar hadde en høyere sannsynlighet for å vokse raskere. Funnene våre tyder på at blodpropper i tumorkar kan utløse en mer aggressiv tumorbiologi ved at det blir et lavere oksygennivå i tumorvevet. I Studie II fant vi at kartetthet ikke var relatert til veksthastighet, som tyder på tumorvekst ikke nødvendigvis er avhengig av økt nydannelse av kar (angiogenese). I Studie III endret vi fokus til MGMT status, eller MGMT promoter metylerings status, som er en viktig genetisk markør som sier noe om hvor effektiv cellegiftbehandling vil være hos glioblastompasienter. MGMT (O6-metylguanin-DNA metyltransferase) er et enzym som opphever effekten av cellegift når det er til stede i vevet (umetylert), mens når genet for MGMT er metylert, hindres dannelsen av enzymet og cellegift har bedre effekt. Målet i Studie III var å se om den naturlige biologien var forskjellig mellom MGMT metylerte og MGMT umetylerte glioblastomer. De biologiske trekkene vi undersøkte var 24 ulike mikroskopiske vevsstrukturer, 4 strukturer på MR-bilder og tumorveksthastigheten. Vi fant ingen forskjeller i fordelingen av disse trekkene mellom de MGMT metylerte og de MGMT umetylerte glioblastomerne. Funnene våre tyder på at den økte overlevelsen hos MGMT metylerte pasienter ikke kan forklares av en mindre aggressiv tumorbiologi. Videre tilsier funnene at det ikke er ulikheter i biologien annet enn MGMT status som forklarer den ulike responsen på cellegift. Disse funnene tyder også på at man ikke kan bruke utseendet på MR-bilder tatt før operasjon til å forutsi MGMT status. Samlet sett har studiene i denne doktorgraden bidratt til økt innsikt i den naturlige tumorbiologien i glioblastomer hos pasienter. Likevel, så må funnene bekreftes i fremtidige studier før vi kan trekke endelige konklusjoner.
dc.language.isoengen_US
dc.publisherNTNUen_US
dc.relation.ispartofseriesDoctoral theses at NTNU;2021:22
dc.relation.haspartPaper 1: Mikkelsen, Vilde Elisabeth; Stensjøen, Anne Line; Berntsen, Erik Magnus; Nordrum, Ivar Skjåk; Salvesen, Øyvind; Solheim, Ole; Torp, Sverre Helge. Histopathologic features in relation to pretreatment tumor growth in patients with glioblastoma. World Neurosurgery 2017 ;Volum 109. s. e50-e58
dc.relation.haspartPaper 2: Mikkelsen, Vilde Elisabeth; Stensjøen, Anne Line; Granli, Unn Sophie; Berntsen, Erik Magnus; Salvesen, Øyvind; Solheim, Ole; Torp, Sverre Helge. Angiogenesis and radiological tumor growth in patients with glioblastoma. BMC Cancer 2018 ;Volum 18:862. s. 1-10
dc.relation.haspartPaper 3: Mikkelsen, Vilde Elisabeth; Hong, Yan Dai; Stensjøen, Anne Line; Berntsen, Erik Magnus; Salvesen, Øyvind; Solheim, Ole; Torp, Sverre Helge. MGMT promoter methylation status Is not related to histological or radiological features in IDH wild-type glioblastomas. Journal of Neuropathology and Experimental Neurology 2020 ;Volum 79.(8) s. 855-862
dc.titleHuman Glioblastomas: Histopathology, Tumor Growth, and MGMT Statusen_US
dc.typeDoctoral thesisen_US
dc.subject.nsiVDP::Medical disciplines: 700::Clinical medical disciplines: 750en_US
dc.description.localcodedigital fulltext is not availableen_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel