Resource Acquisition in New Technology-Based Firms: An International Comparative Study of New Biotechnology Firms

Abstract

Summary of the thesis

Biotechnology firms are expected to play an increasingly important role in economic development as well as provide important products and processes in a range of industries. Human vaccines being one of them. However, there is limited knowledge about resource acquisition in New Biotechnology Firms (NBFs), and how they finance their R&D development. NBFs are characterized by long development time, extreme resource requirements, use of patent protection, international markets, and a tendency to agglomerate geographically. The aim of the thesis has been to enhance the understanding of resources, and especially financial resources, in new biotechnology firms.

Resources in NBFs are explored in three main questions on three connected levels: Research question 1: What sources of capital finance new biotechnology firms, and what type of capital do they prefer? This is analyzed in the view of expected financing according to the Pecking Order Hypothesis (inside capital preferred over debt, and equity is a last resort option) and the Capital Growth Cycle Theory (suggests the expected sequence of different types of financial sources along a firm’s development (founder, friends and family followed by business angels, and where venture capitalists are not expected to invest in the very early stages). Research Question 2: What factors are related to the acquisition of capital in new biotechnology firms? Based on the literature, a model is developed with the amount of acquired capital as the dependent variable. Research question 3: What are the similarities and differences are between firms’ human resources and early performance measures depending on their geographic region? Although the benefits of agglomeration seem to have been widely adopted, the notion has, to a surprisingly limited degree, been based on empirical research. Empirical studies have found mixed results, including cluster benefits, no significant difference, and also diseconomies of agglomeration.

Data were collected in an international comparative cross-sectional survey of NBFs. The study utilized a mixed-methods research approach with an emphasis on the quantitative strand. 113 firms were interviewed. The study included firms from four regions with different cluster sizes and maturity of the biotechnology industry (Norway, Medicon Valley (SE and DK), Cambridge (UK), and Massachusetts (USA)).

The empirical data did not support the traditional Pecking Order Hypothesis. The findings might suggest that the capital preferences vary substantially also among technology-based firms and that it might be fruitful to a higher degree differentiate between different sub-groups of technology-based firms. The data also indicate that it might be useful to take a more multidimensional approach to different factors that might impact firms’ capital preferences. An analysis of the sources and sequence of financing events did not provide support for the Capital Growth Cycle Theory. Surprisingly, and in contrast to the Capital Growth Cycle Model, more than 40% of the firms received venture capital as their very first financing event. The results indicate that more empirical studies are needed to determine whether there exist common sequence patterns and, if so, how those might vary between different sub-groups of technology-based firms.

The model for the amount of acquired capital provided support of the hypothesized positive relationship between the amount of acquired capital and size of the management team, industry experience in the team, size of the patent portfolio, the presence of venture capital, size of the biotechnology region. Startup experience in the team and the number of alliances was not found to be significantly related to the amount of acquired capital.

The results provided support for the economics of agglomeration for the individual firm, and that larger cluster size is related to more firm resources. Norwegian firms had a significantly smaller patent portfolio, and acquired less venture capital. The individual capital events in Norway were 3-6 times larger in the other three regions. Firms in Medicon Valley, Cambridge, and Massachusetts, grew 2-3 times faster in the number of employees compared to firms in Norway. Qualitative data indicated that the Norwegian entrepreneurs regarded the Norwegian policy for NBFs to be lacking in predictability and continuity.

Sammendrag

Det er forventet at bioteknologifirma vil spille en stadig økende rolle i økonomisk utvikling samt utvikle viktige produkter og prosesser i en rekke bransjer, deriblant vaksiner. Det er imidlertid begrenset kunnskap om Nye Bioteknologi-Firmaers (NBFer) tilgang til ressurser og hvordan de finansierer sin FoU-utvikling. NBFer karakteriseres ved lang produktutviklingstid, ekstreme ressursbehov, bruk av patenter for å beskytte produkter og prosesser, internasjonale markeder, og en tendens til at firma er konsentrert geografisk. Formålet med avhandlingen har vært å øke kunnskapen om ressurser, og spesielt finansielle ressurser, i NBFer.

Ressurser i NBFer blir undersøkt i gjennom tre forskningsspørsmål på tre tilknyttede nivå. Forskningsspørsmål 1: Hva slags finansieringskilder har bioteknologifirma, og hva slags type kapital ønsker firmaene? Dette spørsmålet analyseres i lys av Pecking Order hypotesen (insiderkapital foretrekkes over lån, og ekstern egenkapital er det minst ønskede), og teorien om Capital Growth Cycle (beskriver en bestemt sekvens av ulike typer kapital avhengig av bedriftens utviklingsfase og alder (kapital fra gründerne, venner og familie, etterfulgt av forretningsengler, og hvor venture kapital ikke forventes i de tidlige fasene av bedriftsutvikling). Forskningsspørsmål 2: Hvilke faktorer er relatert til firmaets evne til å tiltrekke seg kapital i NBFer? Basert på litteratur, en modell utvikles hvor den avhengige variabel er den mengde kapital firma har reist. Forskningsspørsmål 3: Hva er likhetene og forskjellene mellom firmaets humanressurser og tidlige mål på ytelse i firma gitt firmaets geografiske beliggenhet? Selv om fordelene med å være lokalisert i en klynge ser ut til å være bredt akseptert, så har dette i begrenset grad blitt vist i empiriske studier. Studier har vist ulike resultater, fra fordel med å være i en klynge, til at det ikke spiller noen rolle, men også at det kan ha ulemper for det enkelte firma.

Det ble gjennomført en internasjonalt sammenlignende undersøkelse av NBFer. Studien innhentet både kvalitative og kvantitative data, men med hovedvekt på det kvantitative. 113 firma ble intervjuet. Studien inkluderte firma fra fire geografiske regioner, regionene hadde ulike størrelse og modenhet på klyngene (Norge, Medicon Valley, Cambridge (UK) og Massachusetts (USA).

De empiriske funnene ga ikke støtte for den tradisjonelle Pecking Order Hypotesen. Dataene kan indikere at foretrukket kapital kan variere vesentlig også mellom ulike grupper teknologibaserte foretak, og at det kan være nyttig å i større grad skille mellom ulike underkategorier av teknologibaserte firma. Dataene indikerer også at det kan være nyttig å se på flere dimensjoner når det gjelder hva som kan påvirke hva slags kapital et firma foretrekker. En analyse av finansieringskildene og sekvensen av kapitalkildene ga ikke støtte for teorien om Capital Growth Cycle. Et overraskende funn var at mer enn 40% av firmaene mottok venture kapital som sin første finansieringskilde. Resultatene indikerte at det er nødvendig med flere studier for å undersøke om man kan se klare mønster i rekkefølge av kapitalkilder, og om så, hvordan disse kanskje varierer mellom ulike underkategorier av teknologibaserte firma.

Den utviklede modellen for mengde tiltrukket kapital viste støtte for hypotesene om positiv korrelasjon mellom mengde kapital og størrelse på ledelsesteamet, industrierfaring i teamet, størrelse på patentporteføljen, minst kapitalinnsprøyting fra venture kapital, størrelse av bioteknologiregionen der firma var lokalisert. Erfaring fra tidligere bedriftsetablering hos ledelsesteamet, antall allianser firmaet hadde ble ikke funnet til å være signifikant korrelert med mengde kapital.

Resultatene ga støtte for at av geografisk opphoping av bioteknologifirma ga fordeler for det individuelle firma, og at klyngestørrelse er relatert til mer ressurser på firmanivå. Norske firma hadde signifikant mindre patentportefølje, og reiste mindre kapital. De individuelle kapitalinnsprøytningene var 3-6 ganger større i de tre andre regionene. Antall ansatte i firmaene i Medicon Valley, Cambridge og Massachusetts vokste 2-3 ganger raskere sammenlignet med de norske firmaene. Kvalitative data indikerte at de norske entreprenørene oppfattet norsk næringspolitikk for NBFer til å være lite forutsigbar og lite kontinuitet i offentlige programmer og støtteordninger.