Plantelivet på Kalvøya ved Borgan, Vikna, og forslag til skjøtsel av kystlyng-heilandskapet

Abstract

Kalvøya, med et landareal på ca. 7 km2, er den største av øyene i et stort verneområde nordvest i Vikna kommune, Nord-Trøndelag. I motsetning til mange av naboøyene har Kalvøya aldri hatt fast bosetting. Men Kalvøya var fram til slutten av 1800-tallet seterøya for Borgan-samfunnet; senere er øya brukt til husdyrbeite, de siste åra har ca. 300 sau hatt sommerbeite på øya. Størstedelen av øya ligger under 20 moh. høgste punkt er 42 moh. Kalkrike bergarter dominerer på Kalvøya. Det inngår store arealer med ferskvann, brakkvann og grunne marine områder. Det er framstilt vegetasjonskart over 1,5 km2, og det er i rapporten tatt med tabeller over 110 ruteanalyser. Åpen kystlynghei dekker omtrent halvparten av landarealet på Kalvøya, fuktig lynghei dominerer, men også rik lynghei er vanlig. Myrene dekker 1/3, og fattige myrer dominerer, men også rikmyr er vanlig. Skog dekker ca. 5 % av øya. Innen et landareal på 1,2 km2 er gjengroingen studert ved hjelp av flybilder og registrering i marka, og det er gjort årringtellinger: I 1961 dekket skog 2,7 % av landarealet, i 1981 3,3 % og i 2001 7,3 %. Krattarealet økte tilsvarende fra 0,9 % til 4,2 % i løpet av de 40 årene. Lågurtbjørkeskog dominerer, og både bjørk, osp, rogn og selje er aldersbestemt til over 100 år (eldste tre 175 år). Dette viser at noen av skogene er gamle, og de inneholder flere interessante arter, som huldreblom (Epipogium aphyllum). Floristisk er Kalvøya rik, med 289 karplantearter. Tatt i betraktning at øya har få fremmede arter og ugrasarter, er dette et høgt tall. Når Borgan og naboøyer i vest er inkludert, kommer tallet opp i ca. 345 karplantearter. I forhold til sørligere kystområder, har Kalvøya mange arter med nordlig og østlig utbredelse, og samtidig mangler mange sørlige kystarter.

I skjøtselsplanen foreslås Kalvøya delt i fire områder med ulik prioritering for skjøtsel; i tillegg foreslås det at noen områder blir uten skjøtsel. Noen av de gamle skogene foreslås vernet uten rydding; ellers legger skjøtselsplanen opp til å verne om, og skjøtte det åpne kulturlandskapet. Seterstien fra Borgan til Staulan på Kalvøya foreslås restaurert, det samme gjelder minst ett seterhus.

Kalvøya, covering a land area of about 7 km2, is the largest of the many islands northwest in Vikna, Nord-Trøndelag. Kalvøya is dominated by calcareous/siliceous slate and mica shists. The highest point is 42 m asl. Kalvøya was never inhabited, but until the1890s it was the summer-farm island of the Borgan community; later the island was used for grazing; the last years about 300 sheep for summer grazing. A vegetation map of 1.5 km2, and 110 quadrates of vegetation analyses (using a 9 degree scale of cover) are included as documentation of the vegetation cover. Open heathland vegetation cover half of the land area, damp heath is most common and rich heaths are also common. Mires cover 1/3, dominated by ombrotrophic hummock vegetation; rich fens are common. Deciduous forests cover about 5 % of the island, most of the area is dominated by low-herb birch (Betula pubescens) woodlands; also Populus tremula and Salix aurita are common. Kalvøya has large areas of shallow marine and backwater systems and lakes. In an intensively studied area of 1.2 km2 of land, using aerial photos and field registrations, the overgrowing situation is studied in detail: In 1961 2.7 % of the land was covered by forest; in 1981 3.3 %, and in 2001 7.3 %. The scrub covered areas also changed during the four decades: 0.2 %, 0.9 % and 4.2 % for 1961, 1981 and 2001, respectively. Trees of birch, Populus tremula, Salix caprea and Sorbus aucuparia were found to be more than 100 years of age (max. 175 years); so some of the woodlands at Kalvøya are rather old. The flora of Kalvøya (289 vascular species) is rich compared to other coastal areas of central Norway, including a large number of baisophile species; all together 345 species occur on the studied islands.

A management plan is proposed for Kalvøya; the island is divided into four parts of different intensity of grazing, burning etc. In addition some areas are proposed to be unmanaged; e.g. woodlands including rare species, like the protected Epiphogium aphyllum. However, the main aim of the management plan is to keep the larger part of Kalvøya as an open coastal heathland for the future. An old, traditionally used path from the farms (at Borgan) to the summer farm area at Kalvøya is proposed for restoration, as are also some of the houses of the summer farm.