Filmundervisning i dramaturgisk perspektiv - En kasusstudie av en prosjektperiode i film ved studieretning for medier og kommunikasjon i videregående skole

Abstract

Masteroppgaven Filmundervisning i dramaturgisk perspektiv er en kassustudie av en prosjektperiode i film ved studieretning for medier og kommunikasjon i videregående skole. Studien fokuserer på dramaturgiske grep, innganger og oppbygning satt i sammenheng med observert filmundervisning.

Det teoretiske bakteppet for oppgaven er fokusert inn mot utvikling av elevenes media literacy og daglige omgang med ulike medier i et multimodalt landskap. Utvikling av demokratisk medborgerskap, samt dannelsesaspektet i undervisningen står også i fokus innenfor dialogbaserte læringsformer som søker å videreutvikle disse aspektene. Estetikkbegrepet står sentralt som utgangspunkt for erkjennelse, refleksjon og kroppsliggjorte erfaringer, som igjen kan bidra til læring og utvikling. Hermeneutikkens perspektiver på læring innenfor en sosiokulturell forståelsesramme har vært grunnlaget for studien. Hensikten med studien er å belyse lærerens muligheter for å videreutvikle sin didaktikk i prosjektarbeid i skolen, og hvordan dramaturgien kan være et interessant og spennende bidrag til dette.

Problemstillingen som danner utgangspunktet for studien er følgende: Hva karakteriserer lærerens didaktikk i filmundervisning, sett i lys av et dramaturgisk perspektiv? Med dette som utgangspunkt har filmundervisningen i et fireukers prosjekt ved medielinja på en videregående skole blitt observert. Det er lærerens didaktiske overveielser som har stått i sentrum for de observasjoner som her blir presentert og analysert, heller enn elevenes perspektiv. I datainnsamlingsprosessen er det brukt observasjon, intervju, samtale og logg for å belyse lærerperspektivet, og det er resultatene fra observasjon i lys av dramaturgisk teori som presenteres i denne oppgaven. Gjennom tette beskrivelser og gjennomsiktighet i forskningsprosessen søker teksten mot å oppnå en naturalistisk generalisering slik at studiens overførbarhet trer fram.

På bakgrunn av de funn som presenteres, er det tydelig at læreren til en viss grad benytter seg av dramaturgiske grep og oppbygning som en støtte i sin undervisningspraksis, men også at en mer artikulert forståelse av dramaturgiens bidrag til didaktisk praksis kan hjelpe læreren i utviklingen av en undervisning som i større grad legger til rette for indre motivasjon, oppbygning i spenningselementer og refleksjon rundt estetiske erfaringer fra ungdoms egen kultur. Oppgaven synliggjør hvordan dramaturgiske perspektiver på didaktikk, kombinert med en dedikert lærers engasjement, kan bidra til å gjøre undervisning i prosjektarbeid mer dynamisk og engasjerende for både læreren og elevene. Dramaturgiens begrepsapparat tilbyr en tilnærming til undervisning som kan utvide lærerens handlingsreportoar og vitalisere klasseromspraksis og -ledelse.