| dc.description.abstract | Digital historiefortelling (DST) har blitt etablert som et verdifullt verktøy for læring og undervisning av engelsk som fremmedspråk (EFL). Det er imidlertid viet lite oppmerksomhet til elevenes egen oppfatning av DST og dets verdi som et læringsverktøy. Derfor er denne masteroppgaven utarbeidet for å utforske norske EFL-elevers syn på DST som et verktøy for læring. Innenfor kommunikativ språkopplæring (CLT) ble det gjennomført et DST-prosjekt over en periode på fem uker. Studentene ble bedt om å produsere og presentere digitale fortellinger om deres favorittsteder, og deretter utdype sine oppfatninger om prosessen. Forskningen ble utformet som en kvalitativ kasusstudie, og dataene ble samlet inn gjennom semi-strukturerte intervjuer, observasjoner og refleksjonslogger. Resultatene av studien indikerte at elevene opplevde DST som en meningsfull måte å lære språk på, spesialt på grunn av bruken av personlige historier. Studentene ga uttrykk for særlig utvikling av muntlig kompetanse, og delvis utvikling av skriftlig og digital kompetanse. En av utfordringene som ble identifisert i sammenheng med DST var knyttet til tidsbruk. Videre ble et todelt potensial knyttet til deling av personlige historier. På den ene siden forklarte elevene at deling av personlige historier kan fremme en positiv klasseromskultur. På den andre siden fant de delingen av personlige historier som en mulig risiko for klassemiljøet. Studentene understreket derfor betydningen av en støttende klasseromskultur i forbindelse med implementeringen av DST. | en_US |
