Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorØstern, Anna-Lena
dc.contributor.authorBrattgjerd, Aina Elisabeth
dc.date.accessioned2020-12-15T13:41:42Z
dc.date.available2020-12-15T13:41:42Z
dc.date.issued2018
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2719595
dc.description.abstractDenne masteroppgaven undersøker hva som kjennetegner kunstformidlingen for barn i barnehagealder på Rockheim - det norske nasjonale museet for populærmusikk. Mens museene tradisjonelt har vært sett på som autoritære institusjoner som er i besittelse av verdifulle gjenstander og betydelig kunnskap, har det etter hvert skjedd en endring i synet på museer. Nå vektlegges det dialogiske og relasjonelle i mye større grad, og det setter andre krav til formidlingen på museene. Utfra en forforståelse om at kunstfagenes har fått en lavere status i barnehagen, er valget i denne oppgaven å undersøke hva som karakteriserer et kunsttilbud som gis utenfor barnehagens fire vegger. Dette er en kvalitativ studie som er preget av et sosiokulturelt læringssyn. Studien er mikroetnografisk med et avgrenset perspektiv som omfatter omviseres formidling ved Rockheim. Museet tilbyr to ulike hendelser for denne aldersgruppen: omvisning og en konsert som heter Trondheimstimen. Materiale for studien er generert gjennom observasjon og intervju og med bruk av styringsdokumenter. Fire ulike omvisere har vært forskningsdeltakere. Problemformuleringen er derfor: Hva kjennetegner omvisernes kunstformidling i lys av dramaturgisk tenkning og relasjonell musikkestetikk? Analysen er tolkende med bruk av matriser, tematisk narrativ analyse og tette beskrivelser. Problemstillingen er konkretisert i fire forskningsspørsmål som omhandler omvisernes forståelse av formidling i omvisning og i konserten «Trondheimstimen» med utgangspunkt i en modell for dramaturgisk analyse. Formidlingssituasjonenes betydning er drøftet ut fra den norske musikeren Tony Valberg sine forslag til fagterminologi for relasjonell musikkestetikk. Funnene i denne oppgaven viser til deltakelse og kunnskap som de mest sentrale begrepene i det kulturelle portrett som er tegnet gjennom analysen, og som kjennetegner formidling for barn i barnehagealder. Som implikasjon av funnene beskrives utviklingspotensial, og særlig i forhold til didaktisk tenkning og bevissthet. Et kritisk blikk på forskningen, og forslag til fortsatt forskning om kunstformidling for barnehagebarn avslutter oppgaven.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherNTNUen_US
dc.titleKunstformidling for barn i barnehagealder i et museum - En mikroetnografisk studie med Rockheim som sceneen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.subject.nsiVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Pedagogiske fag: 280en_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel