Show simple item record

dc.contributor.advisorHaugen, Cecilie Rønning
dc.contributor.advisorHestbek, Tine Arntzen
dc.contributor.authorSkarland, Ragnhild Elisabeth Berg
dc.date.accessioned2020-12-15T08:45:49Z
dc.date.available2020-12-15T08:45:49Z
dc.date.issued2014
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2719427
dc.description.abstractI studien «Yrkesrettingens kompleksitet» undersøkes diskurser rundt fellesfagsundervisningen på yrkesfag og da spesielt knyttet til fenomenet yrkesretting. Formålet er å finne ut mer om hvordan et fenomen som yrkesretting oppstår og hvilke maktforhold som ligger til grunn for utforming og implementering, og hvordan dette influerer praksis i skolen. Med utgangspunkt i kritisk utdanningsteori studeres spenningsforholdet mellom det politiske nivået og praksisnivået, samt spenningsforhold innad i praksisnivået. Problemstilling for studien er: Hvordan kan forholdet mellom diskurser rundt fellesfagopplæringen på yrkesfag tolkes fra et maktperspektiv? Kritisk diskursanalyse benyttes som teoretisk og metodisk utgangspunkt og Basil Bernsteins teorier har vært gjennomgående i planlegging, analyse og drøfting av oppgavens problemstilling. Bernsteins analyseverktøy er egnet til å studere maktforhold i og mellom ulike nivåer i utdanningssystemet. I analysene er Bernsteins analyseverktøy klassifikasjon og innramming benyttet. I drøftingen trekkes det inn et bredere teoretisk perspektiv hvor problemstillingen diskuteres ut i fra Bernsteins teori om den pedagogiske anordningen. Datamaterialet består av kvalitative gruppeintervjuer med fellesfaglærere i videregående skole og politiske styringsdokumenter som omtaler yrkesretting av fellesfag. Analysen søker å finne spenningsforhold mellom disse nivåene. Studien finner sammensatte utfordringer knyttet til implementering av en yrkesrettet undervisning. En hovedtendens som peker seg ut er at kravene til hva om skal innlemmes i et lite fellesfag på yrkesfag synes uoverkommelig for lærerne, og at valg og prioriteringer som tas, i liten grad er basert på læreplanene, men heller på forventninger knyttet til utdanningstrender og til resultat. Studien viser også at det finnes en overstyring fra det politiske nivået når det gjelder innføring og implementering av yrkesretting. Makten distribueres blant annet gjennom den politiske retorikken, og gjennom mer åpenlyse pålagte oppgaver som blir gitt til skolene og lærerne. Analysen viser at styringsnivået ikke problematiserer yrkesretting ut i fra et kunnskap- og læringssyn, men begrunner det ut i fra mål om økt gjennomføringsgrad for elever. Det finnes motstridende verdier mellom det politiske nivået og praksisnivået.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherNTNUen_US
dc.titleYrkesrettingens kompleksitet - En studie av diskurser rundt fellesfagopplæringen på yrkesfagen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.subject.nsiVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Pedagogiske fag: 280en_US


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record