Hvem blir jeg når jeg skal være en annen?: En Q-metodisk studie av opplevelser omrking eget selv gjennom å spille roller

Abstract

This thesis presents a Q-methodological study whose purpose is to capture people's experience and discoveries related to the experience of playing roles. Using a theoretical base with emphasis on psychosynthesis’ concept of sub-personalities, Assagiolis’ model of the human psyche, the development of self-consciousness and the formation of a witness Self, the study focused on individuals with experience in playing roles through activities such as professional theater, amateur theater, role-playing games and live acting role play.

The participants were 20 people from four groups who sorted 45 statements in a given pattern, on the basis of how much they agreed or disagreed with a sample of statements representing the concourse of the above-mentioned topic. The sample of statements was constructed based on a design developed from the chosen theory. A statistical program tailored to the requirements of Q studies, PQMethod (Scmolck), was used to conduct a factor rotation with subsequent selection of a 3-factor-solution.

The factors were called: «By playing roles, I am open to getting to know myself better. The experience of the role also becomes my experience. » « Playing roles is entertainment and escape from reality. » « It is essential for me to make a distinction between myself and the role. The development of the character is important, my self-development is a bonus. »

They were discussed separately, based on findings related to a prior process of abduction. The focus of the discussions include whether the experience of playing roles can contribute in the expansion of consciousness and personal development, the need for dis-identification, conflict as a basis for development, and discoveries of self in relation to the concept of the Other.

The study concluded that experience from playing roles can provide a good starting point for discovery and insight into one’s self, and for increased awareness and focus on personal development.

Denne avhandlingen inneholder en Q-metodisk studie hvis formål er å fange personers opplevelse og oppdagelse knyttet til eget selv gjennom å spille roller. Ved å benytte en teoretisk base med vekt på psykosyntesens begrep om delpersonligheter og modell for egen bevissthet, samt annen teori med fokus på utvikling av egen bevissthet og dannelsen av et vitnende selv, ble det gjennomført en Q-metodisk studie med utgangspunkt i personer med erfaring i å gestalte karakterer gjennom aktiviteter som profesjonelt teater, amatørteater, rollespill og laiv.

Studien ble gjennomført ved at 20 personer fra fire grupper sorterte 45 utsagn i et gitt mønster med utgangspunkt i hvor enige/uenige de var i de gjeldende utsagnene. Disse utsagnene var dannet med utgangspunkt i en design basert på valgte teori. Videre ble faktoriseringsprogrammet PQMethod (Scmolck)benyttet for å gjennomføre en faktorrotasjon med påfølgende valg av en tre-faktorløsning.

Faktorene ble kalt: «Gjennom å spille roller er jeg åpen for å bli bedre kjent med meg selv. Rollens erfaringer blir også mine erfaringer.» «Det er viktig for meg å sette et skille mellom meg selv og rollen. Det er karakterens utvikling som er viktig, min selvutvikling er en bonus.» «Å spille roller er virkelighetsflukt og underholdning.»

De ble så drøftet separat med bakgrunn i oppdagelser knyttet til en forutgående abduksjonsprosess. Fokus i drøftingene ble derfor blant annet lagt på hvorvidt erfaring med å spille roller kan bidra i utvidelse av eget bevissthetsfelt og personlig utvikling, behovet for dis-identifikasjon, konflikt som grunnlag for utvikling, og oppdagelser om eget selv i relasjon til begrepet om den Andre.

Studien konkluderer med en forståelse av at det å gestalte karakterer kan gi et godt utgangspunkt for oppdagelser og innsikt i eget selv, og til bevisstgjøring og fokus på personlig utvikling.