Hvordan lære seg å forholde seg til frykt for avvisning?: Dybdeintervju av hvordan 3 personer forholder seg til frykten for avvisning

Abstract

Jeg fant tre personer som sa seg villig til å fortelle sin historie med utgangspunkt i forskningsspørsmålet; hvordan lære å forholde seg til frykt for avvisning? Valg av problemstilling utviklet seg ut fra interessen om å forstå hvordan mennesker som erfarer frykt i møte med andre, forholder seg til den. Metoden for å gjennomføre undersøkelsen er kvalitativ med en fenomenologisk narrativ forskningsdesign. Det å være redd for å bli avvist er noe som alle mennesker erfarer i forskjellig grad i løpet av livet. Den narrative forskningsdesign som er valgt, fokuserer på hver enkelt informant; det å samle inn data ved at de forteller sine historier, rapportere sine erfaringer og diskutere meningserfaringene sine. Det avgjørende var at jeg etablerte god kontakt med deltagerne for å kunne innhente informasjon om såpass sensitive temaer. Frykt for avvisning kan sees på som det samme som frykt for ikke å være tilknyttet andre. Avvisning starter med en forventing om å bli tatt imot. Frykten gjør at de undertrykker sine egne behov, slik at andre kan bestemme. Eller en holder seg unna andre for ikke å undertrykke seg selv. På ett tidspunkt blir denne måten å relatere seg til andre så smertefull at behovet for endring melder seg. Intervjuene viser at informantene har kommet videre i forhold til sin frykt for å bli avvist. Bevisstgjøring av seg selv er det første steget til forandring. Det de blir bevisst på kan de gjøre noe med. Erfaringer de gjør, blir læreprosessen. De kommer videre ved å bli i stand til å møte situasjoner de frykter. Ved å ta plass bryter de avvisningsmønsteret. For å kunne lære i situasjoner, er det viktig og ikke dømme seg selv. Det handler om å bevege seg fra en offersituasjon til å bli en aktør i livet. Resultatene viser at en ikke skal gi opp selv om livet er vanskelig. Angsten har de, og det må de leve med. I det øyeblikket de erkjenner angsten, kan de få de bedre. Det skjer noe med angsten, det er ikke så farlig at den kommer lenger. Tidligere hadde de trodd at angsten på en mirakuløs måte skulle forsvinne. Forståelsen av at frykt ikke er farlig og at den ikke skal bort, er selve nøkkelen. De hovedteorier som jeg har brukt i oppgaven er Robert Sardellos bok (1999) om frykt og intervjuene av Bob Moore forståelse av frykt og stress. Tilknyttningsteori av Ainsworth (1985) og Bowlby (1988) og Karen Horney (2006). Kegan`s (2004) artikkel om utvikling av bevissthet for å i møtekomme de mentale krav i samfunnet og Demello`s bok om awareness.