Klar, ferdig - vent!: En studie av asylsøkeres kriterier for ivaretakelse av livskvalitet - en hermeneutisk fenomenologisk tilnærming

Abstract

I denne oppgaven tas det sikte på å oppnå økt forståelse rundt hvordan asylsøkere opplever egen livskvalitet, i en asylsøkertilværelse. Dette temaet har blitt undersøkt med bakgrunn i følgende problemstilling: "Hva opplever asylsøkere som viktig for ivaretakelse av livskvalitet?". Temaet har blitt undersøkt med hovedtyngde på asylsøkeres erfaringer vedrørende usikkerhet rundt svar på asylsøknad, hvordan de opplever mulighet for frihet til å ha kontroll over eget liv og hvordan de opplever at deres ressurser ivaretas.

Teori som er brukt for å belyse problemstillingen er hovedsakelig teori med basis i det humanistisk eksistensialistiske rådgivningsperspektiv. Her har jeg dratt nytt av Rogers (1961) teori om selvaktualisering, Macmurray (1932,1957) og Kvalsunds (1998, 2005) tanker om relasjonelle dimensjoner som best tjener muligheten til å handle i eget liv og van Deurzens (1999) blikk på mennesket som en del av flere relasjonelle dimensjoner. For å belyse maktstrukturer som kan begrense et menneskers handlingsrom, og dialogen som kilde til frigjøring, har Freire (1999) blitt benyttet. Hans tanker brukes innen multikulturell rådgivningsteori. Turners (1970) teori om liminalfasen brukes for å problematisere den mellomfasen en asylsøkertilværelse ser ut til å oppleves som. Marginalisering blir også viet oppmerksomhet for å sette fokus på opplevelsen av å stå på utsiden av det norske samfunnet. Her trekker jeg blant annet på tankene til Eide (2004) og Vontress (1979). Det trekkes også inn annen teori, på grunn av temaer som har dukket opp underveis i analysen av datamaterialet.

Studien ble utført med basis i kvalitativ forskningsmetode, med en hermeneutisk fenomenologisk tilnærming. Halvstrukturerte intervju på tre asylsøkere ble benyttet som datainnsamlingsmetode. Deltakernes uttalelser har vært grunnlaget for utvikling av fire kategorier som til sammen belyser aspekter ved problemstillingen.

I den første kategorien, Asylsøkertilværelse som en liminalfase, drøftes opplevelsen av å befinne seg i en mellomfase, med den utrygghet og usikkerhet dette fører med seg. Deltakernes opplevelse av manglende mulighet til å ha kontroll over eget liv belyses av kategorien Handlingsfrihet. I den tredje kategorien, anerkjennelse, synliggjøres deres uttalelser om at deres ressurser ikke anerkjennes i tilstrekkelig grad. Den siste kategorien, marginalisering, belyser opplevelsen av ufrivillig å stå på sidelinjen i det norske samfunnet.

Sentrale funn er deltakerne opplevelse en manglende mulighet til å handle i eget liv i form av at de har lite innvirkning på egen livssituasjon og at de opplever en manglende anerkjennelse av egne ressurser. De uttrykker også et ønske om å minske avstanden mellom asylsøkere og nærmiljø, som forskningsdeltakerne opplever som stor.

Avslutningsvis reflekteres det rundt studiens mulige begrensninger, med fokus på forskerrollen og det at oppgaven er skrevet på norsk, et språk forskningsdeltakerne ikke behersker. Implikasjoner for videre forskning vies også noen tanker, der hovedtyngden vil ligge på videre undersøkelse av hvordan forskningsdeltakernes ressurser og kompetanse kan ivaretas i asylsøkersøkersituasjonen, slik at mulighet for handling i eget liv øker.

This master thesis aims towards achieving greater understanding, concerning asylum seekers experience of their own quality of life, while living in a situation where they are waiting for a letter of acceptance. This theme is explored on the basis of the research question: "What do asylum seekers experience as important in order to maintain a good quality of life?" The theme is explored with emphasis on how they experience the uncertainty regarding the wait for whether or not they are granted asylum, how they view their own opportunity for freedom to be in control over their own lives and to what extent they experience an acknowledgement of the resources they possess.

The theory being used is grounded in the humanistic existentialistic counseling tradition. Rogers’ (1961) theory of self-actualization, Macmurray (1932, 1957) and Kvalsunds’ (1998, 2005) notion of which type of relationship best facilitates the ability to act in one’s own life and van Deurzen’s (1999) view of people as a part of four relational dimensions. Freire (1999) has been used to illustrate power structures which can limit a person’s ability to act freely in their own life, with an emphasis on dialogue as a method for liberation. His thoughts are recognized by advocates of the multicultural counseling tradition. Turners’ (1970) theory of the liminal phase is used to problematize the feeling of being "stuck in between", that the participants in the study talk about. Marginalization is also given some attention in the theory chapter to set a focus on the experience of standing on the outside of the Norwegian society, looking in. Eide (2004) and Vontress (1979) will be helpful in shedding some light on this subject.

The research is qualitative, with an hermeneutical phenomenological approach. Semi structured interviews of three asylum seekers serve as the method for collecting the research data. The statements of the participants have been the foundation for developing of four categories, which combined shed light upon the research question.

The first category, Asylum seeker and the liminal phase, discusses the experience of being on a journey that never ends. The participants’ experience of not being in control of their own life is discussed in a category called, Freedom to act. In the third category, acknowledgement, discusses the aspect of their resources not being recognized to the extent they need. The last category, marginalization, sheds light upon the participants’ experience, regarding standing on the outside of the Norwegian society.

Findings in the thesis consist of the participants’ experience of lacking the ability to act in their own life and that they experience a lack of acknowledgement from the surroundings when it comes to their own resources. They also state a need for lessening of the "distance" between Norwegians and asylum seekers.

Finally, there are reflections upon the limitations of the study with a focus on my role as a researcher and the fact that the paper is written in Norwegian, a language the participants are not fluent in. Implications when it comes to further research are also reflected upon.