Show simple item record

dc.contributor.advisorJohansen, Steinnb_NO
dc.contributor.authorMikkelsen, Ann Elisabeth Haugennb_NO
dc.date.accessioned2014-12-19T14:44:06Z
dc.date.available2014-12-19T14:44:06Z
dc.date.created2014-07-09nb_NO
dc.date.issued2014nb_NO
dc.identifier733387nb_NO
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/271447
dc.description.abstractDenne masteroppgaven tar utgangspunkt i intervjuer med 8 voksne kvinner som har fått diagnosen dyskalkuli, det vil si spesifikke matematikkvanskeligheter. Hovedformålet med oppgaven har vært å formidle disse kvinnenes livshistorier, knyttet opp mot hvordan det har vært for dem å leve med dyskalkuli. Alle informantene har blitt testet for dyskalkuli på Senter for Voksenopplæring i Trondheim (SEVO). Feltarbeidet, som i hovedsak har vært basert på intervjuer, har derfor for det meste foregått i Trondheim. I det innsamlede datamaterialet har det vært sett på ulike aspekter. Blant annet på hva som skjer med egenverd og identitet hos voksne, som ikke har fått en diagnose før i voksen alder. Gjennom de første kapitlene i oppgaven gis det med utgangspunkt i kjent teori på fagfeltet, en mer detaljert redegjørelse for ulike begreper. Først behandles begrepet dyskalkuli, samt typiske følger av lærevansker. Deretter redegjøres det for ulike teoretiske aspekter knyttet til diagnostisering sett fra et sosialantropologisk perspektiv, og videre for andre teoretiske begreper som tas i bruk i oppgaven (herunder blant annet; konformitet, sekundære tilpasningsformer, dramaturgisk analyse, stigma, skam og skyld). Oppgaven gir en kort oversikt over de ulike funksjonene Enhet for Voksenopplæring (EVO) har, samt statistisk informasjon fra EVO knyttet til diagnostisering av dyskalkuli. Før informantenes historier, beskrives det kort hvordan oppbyggingen av intervjuene har vært, hvilken strategi som er lagt til grunn for å velge ut hva som skulle være igjen av det opprinnelige råmaterialet. Materialet fra intervjuene er samlet i fire underkategorier; fakta om informanten, om diagnosen (før, under, etter), hvordan en har blitt møtt av andre, og til sist hverdagsdyskalkuli. Samme inndeling er lagt til grunn i diskusjonsdelen av oppgaven, der hvert enkelt underpunkt analysers opp mot det teoretiske grunnlaget, beskrevet i oppgavens første kapitler. Blant annet kommer det frem at alle har slitt med matematikkfaget i skolesystemet, at de har følt seg dumme eller har hatt dårlig selvtillit som følge av dette. Flere følte skam i forhold til ekstraundervisning på skolen, de følte de var i en stigmatisert gruppe. Det kommer også frem eksempler på at informantene har følt skyld. I forhold til diagnostisering kommer det også frem at de fleste føler lettelse ved å få diagnosen dyskalkuli. Dette diskuteres opp mot teori om stigmatisering. I materialet fra intervjuene observeres at informantene bruker mye energi på å tilpasse seg samfunnet som best de kan, og alle tar i bruk sekundære strategier. Det registreres blant annet utstrakt bruk av unnvikelse i hverdagen ved at enkelte oppgaver overlates til andre og det brukes spøkadferd. I historiene til noen av informantene observeres det også at for noen blir aggresjon/sinne tatt i bruk som strategi, men dette ser ut som en strategi som velges i barne- og ungdomskolen. Oppgaven avsluttes med et konkluderende kapittel, der det først oppsummeres empiriske fakta, for så å gi noen tanker og tilrådinger.nb_NO
dc.languagenornb_NO
dc.publisherNorges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse, Sosialantropologisk instituttnb_NO
dc.titleDyskalkuli- intervjuende basert og sosialantropologisk belystnb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.contributor.departmentNorges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse, Sosialantropologisk instituttnb_NO


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record