| dc.description.abstract | Denne oppgaven er en studie av høykvalifiserte utenlandske arbeidstakere i Trondheim. Internasjonalisering og økende spesialisering i arbeidslivet er et av mange trekk ved dagens globalisering. I takt med utviklingen av transport- og kommunikasjonsteknologi har arbeidstakere blitt stadig mer mobile, og det er i dagens globale økonomi en økende kamp om høyt utdannede mennesker. Basert på høykvalifiserte arbeidsmigranters egne fortellinger vil oppgaven søke å gi en bedre forståelse av hvem de høykvalifiserte arbeidsmigrantene er, hvorfor de velger å emigrere fra sine hjemland, hvorfor de kommer til Norge og hvorfor de velger å bli eller eventuelt reise videre. Sentralt i analysen står nyere samfunnsvitenskapelige perspektiver på mobilitet og mobiliteter.
Innvandring av høykvalifisert arbeidskraft er et aktuelt tema i norsk offentlig og politisk debatt. En utfordring som gjentagende tas opp i mediedebattene er hvordan norsk næringsliv skal kunne holde på den høykvalifiserte arbeidskraften de har rekruttert internasjonalt. En vanlig oppfatning er at integrering i norsk samfunn og kultur virker stabiliserende, og at det derfor må legges til rette for dette. Oppgaven viser at integrering for de høykvalifiserte arbeidsmigrantene ikke nødvendigvis er et mål i seg selv. De høykvalifiserte arbeidsmigrantene i denne studien har en kosmopolitisk orientering, hvor de er åpne for det som er nytt og annerledes, men som forholder seg til dette på sine egne premisser. Gjennom en analyse av deres historier, hvor begrepet ’narrativ plassering’ står sentralt, viser oppgaven at de høykvalifiserte arbeidsmigrantene kontinuerlig vurderer arbeidsforhold og livsbetingelser i Norge med steder de tidligere har bodd og arbeidet, samt steder de vurderer å flytte til i fremtiden. Deres tilhørighet er ikke primært knyttet til et bestemt geografisk sted, men til de translokale, sosiale og familiære nettverkene de er del av.
Deres hverdagsliv påvirkes likevel av de lokale strukturene. I oppgaven analyseres enkelte sitasjoner hvor de høykvalifiserte arbeidsmigrantene finner det problematisk å være i Norge. Det vil komme frem at de opererer med en sterk distinksjon mellom ’internasjonale’ og ’lokale’ mennesker, og at deres signifikante andre er ikke ’nordmenn’ per se, men de ’lokale’, altså mennesker med en sterk lokal forankring og identitet. I møtet med de lokale, samt med de norske egalitære strukturene får de ofte ikke anerkjent sin identitet med en høy sosial status. På grunn av manglende kompetanse i norsk språk føler de seg stigmatisert og satt i bås, av lokale mennesker som plasserer dem i samme kategori som vanskeligstilte migranter som kommer til Norge.
Til slutt tar oppgaven for seg hva de høykvalifiserte arbeidsmigrantene føler om tilhørighet og hvilke tanker de har om fremtiden. Det kommer frem at det som med tiden begrenser mobiliteten er knyttet til livsløpets stadier, heller enn aspekter ved den ’norske kulturen’. | nb_NO |
