Diagnose som prediktor for behandlingsrespons i korttids dynamisk psykoterapi og kognitiv terapi for clutster C personlighetsforstyrrelser: En eksplorativ studie

Abstract

Denne studien så på hvilken effekt kognitiv terapi og korttids dynamisk psykoterapi hadde på IIP, SCL-90-R og MCMI skåre for personer med tvangspreget - eller unnvikende personlighetsforstyrrelse. Dataene er hentet fra studien til Svartberg, Stiles og Seltzer (2004). Pasientene (N = 50) som møtte kriteriene for én eller flere cluster C personlighetsforstyrrelser ble randomisert til enten kognitiv terapi eller korttids dynamisk psykoterapi. Utkomstmålene var IIP, MCMI og SCL-90-R. Det ble utført regresjonsanalyser der den avhengige variabelen var skåre på utkomstmålene, mens de uavhengige variablene var terapitype, diagnose og interaksjonen mellom diagnose og terapitype. Pasientene med unnvikende personlighetsforstyrrelse som mottok kognitiv terapi viste en signifikant større nedgang i MCMI og IIP skåre, sammenlignet med pasientene som mottok korttids dynamisk psykoterapi. Pasientene som hadde tvangspreget personlighetsforstyrrelse og mottok korttids dynamisk psykoterapi hadde en signifikant større nedgang på IIP skåre, sammenlignet med pasientene som mottok kognitiv terapi. En fant ingen signifikante interaksjonseffekter mellom skåre på SCL-90-R, terapitype og diagnose. Resultatene indikerer at personer med tvangspreget - eller unnvikende personlighetsforstyrrelse har ulik effekt av kognitiv terapi og korttids dynamisk psykoterapi.