Synshemming, embodiment og meningsdannelse: Om bevegelse gjennom landskap av erfaringer

Abstract

Avhandlingen søker innsikt i og forståelse av ulike måter kropp og omgivelser inngår i erfaringer med å leve med synshemming. Tema er sammenbindinger av menneskelig erfaring og materialitet, hvor kroppsliggjorte (embodied) og romliggjorte erfaringer knyttes inn som sentral forståelsesramme. Kroppen engasjerer seg i og plasserer erfaring- slik som kunnskap, moral og følelser- i en romlig form. Innen det Csordas betegner som en kulturell fenomenologisk forståelse handler embodiment ikke om noe privat eller som kun tilhører det enkelte individ, men om selv, kultur og erfaring. Fokus ligger derfor på å forene de umiddelbare kroppslige erfaringene med mangfoldet av kulturelle meninger som vi til en hver tid forholder oss til. I dette perspektivet er det å være-i-verden å være kroppslig (Merleau- Ponty, Csordas). Synshemmedes erfaringer er, som for oss alle, knyttet til kroppslige praksiser. Synshemming som fenomen får betydning i møte med sosiale og kulturelle, men vel så viktig, materielle omgivelser.

Studien avhandlingen bygger på rommer omfattende feltarbeid blant synshemmede nordmenn, og det meste av det empiriske materialet er sprunget ut av situasjoner hvor jeg som forsker har deltatt som ledsager for blinde og svaksynte. Foruten kapittel 1 introduksjon, kapittel 2 teoretisk og analytisk rammeverk og kapittel 8 avslutning, rommer avhandlingen fem kapittel som er bygd opp rundt utvalgte etnografiske tekster. Det første, kapittel 3, omhandler hverdagslivets erfaringer, beskrevet og diskutert med utgangspunkt i en blind kvinne, Stine. Det neste, kapittel 4, analyserer blind estetikk, og den etnografiske rammen her er ikke-synsbasert erfaring av og interesse og sans for estetikk knyttet til hverdagslivet og hjemmet. Både kapittel 3 og 4 er analytisk sett rammet inn av det kjente og forutsigbare, hverdagslige. De neste tre kapitlene bryter på flere måter med vanen, og viser til nye typer av erfaringer, i fremmede rom, på nye steder, og beskriver hvordan slike erfaringer er med å danne nye orienteringsrom. Kapittel 5 beskriver samspill mellom menneske, dyr og omgivelser ved å ta utgangspunkt i erfaringer synshemmede gjør når de skal få ny førerhund og sammen med hunden lære seg å fungere og orientere seg i omgivelsene. Kapittel 6 er bygd på ulike feltarbeidserfaringer sammen med blinde på reiser i utlandet, i ukjente omgivelser. Både i dette kapittelet og kapittel 5 blir bruddet med dagligdagse og rutiniserte ferdigheter tydelig. Kapittel 7 omhandler kropp, samfunn og politikk, og diskuterer ulike måter ideologier og verdier om selvstendighet og uavhengighet kan sies å ha referanse både til individuelle kropper, politikk, og samfunn.

Fokus rettes gjennom hele avhandlingen mot kroppen som utgangspunkt for vår tenkning, oppmerksomhet, følelser og orientering i verden. Dette gjelder ikke bare for det praktiske liv, men også i akademisk kunnskapsutvikling. Sentralt for avhandlingen er kroppen som den som erfarer verden, og det gjelder så vel antropologen som dem vi gjør feltarbeid blant. Erkjennelsen av antropologens egen kropp og dens oppmerksomhet og betydning i feltarbeidssituasjoner er typer av erfaringer som sjeldent tematiseres i forbindelse med metodologiske og teoretiske redegjørelser og refleksjoner. Antropologen ses i avhandlingen som en sanselig deltaker som involverer og engasjerer seg i verden og den andre, og det argumenteres for at slike typer engasjement kan gi tilgang til kunnskap og innsikt man ellers ikke vil få (Jackson, Hastrup).

Det er i relasjoner og vekselspill mellom sanselige og erfarende kropper og bestemte rom og steder at forutsetningen for avhandlingens etnografiske studier og analyser ligger. Gjennom å beskrive, synliggjøre og analysere konkrete vilkår for den enkelte synshemmedes erfaringer, har avhandlingen ambisjon om å gi innsikt i og å utvide vitenskaplige forståelser av synshemming.

The present thesis seeks to gain insight into and an understanding of the parts that the body and its environment play in experiences from living with vision impairments. Its main topic is the weaving together of human experiences and material aspects where embodied and emplaced experiences are used as the main framework for understanding. The body engages in and places experiences, such as knowledge, moral and feelings, in a spatial form. Within what Csordas terms a cultural, phenomenological understanding, embodiment is not something private, something belonging to the individual, but is instead about the self, about culture and experience. Focus is therefore placed on bringing together the immediate bodily experiences with the multitude of cultural meanings which we continuously need to relate to. Within this perspective being in the world is about being bodily (Merleau-Ponty, Csordas). The experiences of people with visual impairments are, similar to the rest of us, connected to bodily practices. Visual impairment as a phenomenon gains importance when encountering social and cultural, but also, material surroundings.

The study on which the thesis is based involves extensive fieldwork carried out amongst Norwegians with visual impairment, and the major part of the empirical material comes from situations where I as a researcher have accompanied blind and visually impaired persons. In addition to Chapter 1, Introduction, Chapter 2, Theoretical and analytical framework, and Chapter 8, Conclusions, the thesis contains five chapters which have been built round selected ethnographic texts. The first of these, Chapter 3, describes and discusses Stine, who is a blind woman, and her everyday experiences. The next one, Chapter 4, analyses blind aesthetics, and the ethnographic framework for this study is a non-visually based experience from and an interest in and liking for aesthetics in everyday life and at home. Both chapters are analytically framed within what is known and predictable, i.e. everyday life. The following three chapters deviate in various ways with the well known since they focus on new kinds of experiences, in foreign surroundings, new places, and they describe how such experiences contribute to the creation of new locations of orientation. Chapter 5 describes the interplay between the human being, animals and surroundings by taking as a starting point what visually impaired experience when they get a new guide dog and have, together with the dog, to learn to find their bearings and function in their environment. Chapter 6 is built on different experiences from fieldwork when accompanying blind persons on holiday abroad, in unknown surroundings. Both in this and in the previous chapter the break with everyday life skills and routines becomes very clear. Chapter 7 deals with body, society and politics and discusses the different ways in which one may claim that ideas and values regarding independence relate both to individual bodies, politics and society.

Throughout the thesis focus is put on the body as a starting point for our thinking, attention, feelings and orientation in the world. This is not only relevant for practical situations, but also for academic knowledge development. Central to the thesis is the body and how it experiences the world, something which is relevant both for the researcher and the people amongst who we carry out our fieldwork. The recognition of the anthropologist’s own body and its attention and importance in fieldwork situations is something which is seldom made a topic for methodological and theoretical reporting and reflection. Within the thesis the anthropologist is seen as a sensing and experiencing participant who involves and engages herself in the world and in the other, and the argument is put forward that such kinds of engagement may offer access to knowledge and insights that one would otherwise miss (Jackson, Hastrup).

It is in the relation and interplay between sensual and experiencing bodies and particular rooms and places that the conditions for the thesis’ ethnographic studies and analyses lie. Through describing, making visible and analyzing concrete conditions for the visually impaired person’s experiences the thesis aims at giving insight into and expanding scientific understandings of visual impairment.