| dc.description.abstract | Denne avhandlingen handler om hvordan kunnskap artikuleres, og om hvordan systemer av eksternalisert kunnskap og menneskelig sosial praksis sameksisterer på en høyteknologisk arbeidsplass. Slik jeg forstår det peker arbeiderne vi intervjuet i forbindelse med analysen av Snorrehendelsen på en artikuleringsproblematikk som noe av det som bidro til at den livsfarlige gasslekkasjen kunne skje: Hadde de bare klart å formulere det de ”så” på riktig måte, ville de kunne ha stoppet aksjonen. Disse intervjuene ga meg en bekreftelse på at det fokus jeg hadde valgt for denne avhandlingen bidrar til å utdype et helt sentralt aspekt ved eksperters arbeid i moderne bedrifter. Og med gjennomgangen og utdypingen av dette, vil vi se at relasjonen mellom menneskelig ekspertise og de eksternaliseringsformene de benytter, handler om mer enn å identifisere risikoelementer ved planlagte brønner. Mine informanter konstruerer semantiske virkeligheter av et oljereservoar over 2000 meter under havbunnen i Nordsjøen. De har informasjon om reservoaret fra et utall hybridiserte persepsjonsverktøy, men et kritisk punkt i deres forståelse av reservoaret er formuleringen av forståelse, å overføre den til semantiske former som er brukbare i en organisatorisk sammenheng. Denne tematikken vil jeg karakterisere og diskutere ad flere veier i dette arbeidet. Jeg skal forsøke å skildre de nevnte formuleringsprosessene, og vi skal se på hva slags semantiske former som er vanlige i organisasjonen. Hele tiden vil vi se hvordan ulike representasjoner blir brukt som verktøy for å formulere forståelse og for å samarbeide med andre arbeidere og avdelinger, men også for å danne mer sammensatte og abstrakte forståelser. Vi vil sette oss inn i en praksis der en verden under havet konstitueres i et udelelig samspill mellom mennesker og tegn.
Denne avhandlingen er altså en sosialantropologisk analyse av hvordan et oljereservoar –porøs stein med olje, vann og gass i, langt under havbunnen – bringes inn i en semantisk verden, inn i kategorier, inn i menneskelig forståelse og inn i byråkratiske og vitenskapelige systemer. Den handler om mennesker som ved hjelp av en mengde kompliserte verktøy kreativt skaper modeller og idéer som handler om reservoaret, og som ut ifra dette er i stand til å produsere olje. Vi vil se at det sosiale mennesket og dets kapasiteter stadig gjenfinnes og at de hele tiden er viktige elementer i det som ofte kan virke som et tørt ”faglig” arbeid på en tvers igjennom teknologisk arbeidsplass som denne.
Avhandlingen er basert på et lengre feltarbeid i én avdeling i Statoil. Jeg anså det fra starten av som lite fruktbart og praktisk vanskelig å forsøke å skrive en total monografi om Statfjord RESU som jeg har oppholdt meg hos. På den andre siden ønsket jeg heller ikke å gå til felten med en detaljert forhåndsdefinert problematikk og gjøre avhandlingen til et case study. I stedet har de forskjellige temaene vokst seg til kapitler der jeg på feltarbeidet har møtt fenomener som jeg har sett på som interessante og som mulige å analysere. At slike møter og slik interesse oppstår, henger selvfølgelig sammen med min egen forforståelse av felten og mine egne teoretiske preferanser, men min interesse for ulike fenomener har også i stor grad blitt vekket til liv av mine informanters interesse for dem. Man kan kanskje si at avhandlingen er mer organisk enn systematisk i så måte. Det er tungt å gjøre feltarbeid om ting ingen bryr seg om; langt lettere når tematikken en utforsker er noe ens informanter engasjerer seg i. Temaene jeg har tatt for meg springer ut av situasjoner der samspillet mellom mine egne og informantenes interesser har gitt en fruktbar dialog. Leseren vil se at avhandlingen i stor grad handler om de geologiske objektene de arbeider med og deres relasjon til dem, samt verktøyene de bruker i dette arbeidet. Temavalgene mine ligger altså nært opptil det mine informanter betraktet som sitt faglige arbeid. Dette kan både skyldes min posisjon i forhold til informantene, og det kan skyldes at de hadde så stor interesse av å snakke om slike ting selv. De aller fleste av dem var oppslukt av faget og håndverket sitt, og det er også det jeg har viet mest interesse. Denne avhandlingen vil vise at dette er gjennomsyret av antropologisk interessante fenomener. | nb_NO |
