Naturlige møtesteder og «skitprat»: En kvalitativ studie av ungdommers vansker og potensielle løsninger på disse

Abstract

Ungdomstiden er en sårbar periode for utvikling av psykiske problemer på grunn av en rekke biologiske, mellommenneskelige og kognitive endringer, og en generell økning i forekomst av stressende livshendelser (Schonert-Reichl & Muller, 1996). Ungdommer utgjør en gruppe som sjelden søker profesjonell hjelp for sine psykiske vansker (Zachrisson, Rödje, & Mykletun, 2006). Ystgaard (1993) samt Rickwood, Deane, Wilson, og Ciarrochi (2005), finner at ungdommer tenderer mot å søke hjelp eller råd hos uformelle hjelpekilder heller enn offentlige instanser som er spesialtilpasset, og har kompetanse og verktøykasse for å kunne gi hjelp.

Denne studien omhandler ungdomsvansker, og søker å presentere ungdommenes perspektiv på hva ungdomsvansker er, hvordan ungdommer velger å løse disse, og hvordan man som voksenperson i kontakt med ungdommer kan tilrettelegge for at flere ungdommer kan benytte seg av positive mestringsstrategier ved ungdomsvansker. Problemstillingene var:

1) Hva oppfatter ungdommer som typiske ungdomsproblemer?

a. Hvordan definerer de sentrale begreper som blir brukt om ungdomsproblemer?

2) Hvordan velger de å løse disse problemene?

a. Hvilke faktorer oppfattes som hemmende for at ungdommer skal søke hjelp hos andre for å løse sine vansker?

b. Hvilke faktorer vil kunne være med å fremme hjelpsøkingsadferd?

Studien baseres på en kvalitativ inngangsvinkel med gruppeintervju av ungdommer, og det har blitt benyttet en datanær analysemetode.

I denne studien presenteres fire strategier som ungdommer velger for å løse sine psykiske og sosiale vansker. To av disse kan karakteriseres som personlige, der ungdom holder vanskene for seg selv, og de to siste tar utgangspunkt i at vanskene deles med andre. Videre blir det presentert faktorer som kan påvirke hvorvidt ungdommene benytter seg av de to sistnevnte strategiene og mulige løsninger på de negative faktorene. Informantene vektlegger uformelle møtesteder mellom ungdommer og hjelpere som en viktig terskeldemper i forhold til å komme i kontakt med kompetente hjelpere, og at uformelle samtaler med disse hjelperne fremmer relasjonsbygging og øker tillit, noe som igjen kan bidra til ungdommers åpenhet om problemer ovenfor disse hjelperne.

The youth years are a critical period for the development of psychological issues. These can be caused by a number of biological, interpersonal and cognitive changes and a general increase of stressful life events (Schonert-Reichl & Muller, 1996). Youth in general seldom seek professional help for their psychological difficulties (Zachrisson m. fl., 2006). Ystgaard (1993), Rickwood m. fl. (2005) found that youth have a tendency to seek help and advice from informal sources rather than the public or official alternatives that are specially designed and that have more competence than the informal sources.

The subject of this study is youth problems. It seeks to present the youths perspective on youth problems, how they choose to solve these, and how adults working with youths should influence them to adopt more positive coping strategies when in distress. The research questions were as following:

1) What do youths see as typical youth problems?

a. How are central words and concepts about youth problems defined?

2) How do youths address these issues to solve them?

a. Which factors are viewed as inhibiting for youths to seek help from others to solve their problems?

b. Which factors can be promoting help-seeking behavior?

Towards these findings it have been used a qualitative strategy involving group interviews of youths, and a grounded analyze of the data have been applied.

This study present four strategies that youth choose between to solve their psychological and social problems. Two can be characterized as personal, where the youth keep the issues for themselves, and the last two strategies take basis in that the issues is shared with others. This study also presents factors that can determine whether youth use the last two strategies or not. Potential solutions to the negative factors will be presented. The informants emphasize informal meetings between youth and "helpers" as an important factor to decrease the "threshold" of coming in contact with competent adults. Informal conversations with these adults promote relations and increase trust, which again can contribute to the youth being open towards them regarding their issues.