Samværsfedres opplevde handlingsrom etter en skilsmisse: En analyse av noen norske fedres erfaringer med de offentlige ordningene etter en skilsmisse.

Abstract

En grunnleggende antakelse for denne studien var at de offentlige ordningene ved skilsmisse kan ha påvirkning på samværet mellom fedre og deres barn etter en skilsmisse. De siste årene har det vært mange diskusjoner i det offentlige rom, om at dagens regler kan være urettferdig for samværsforelderen. Denne diskusjonen danner bakgrunnen for denne studien.

I denne studien har jeg belyst noen offentlige ordninger som kan tenkes å påvirke fars samvær med barna, barnebidragets størrelse og foreldrenes økonomiske situasjon. Studien er bygd på retningslinjer fra Grounded theory. De analytiske begrepene likestilling, maskulinitet, farskap og handlingsrom har vokst frem gjennom arbeidet med datamaterialet. Fem informanter med relevant erfaring ble intervjuet.

Resultatet indikerer at det i de offentlige instansene fortsatt er normer som ser på mor som mest omsorgsgiver, fordi far ikke kan gi lik omsorg. Den opplevde følelsen av å ikke bli behandlet som likeverdig omsorgsperson, kompleksiteten i regelverket og mangelen av tro på at de vinner frem, bidrar til at samværsfedrene blir passive. Analysen indikerer at samværsfedres rettigheter ofres for mors økonomi.

Oppsummert kan man si at denne studien har resultert i å vise at dagens regelverk kan skape et manglende handlingsrom for samværsfedre, og medføre at samværsforelderen får mindre samvær.

Avslutningsvis ble implikasjoner for praksis og videre forskning gjennomgått.