| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven hadde som formål å utforske ansattes emosjonelle opplevelser under deres bedrifts konkurs. Det er sett fra en kontekstuell og bottom-up synsvinkel. Fokuset på kontekst førte til en identifisering av empiriske begrensninger. Disse omhandler den manglende oppmerksomheten som eksisterende organisasjon-, og endringslitteratur har gitt til kontekst, samt en neglisjering av ambivalente og/eller positive emosjoner.
En kvalitativ studie ble utført, med grunnlag i det teoretiske perspektivet av Lazarus (1991), for å utforske emosjonelle endringsopplevelser hos ansatte som ble arbeidsledig som følge av konkurs. Flere av de samme ansatte fikk tilbake sin gamle stilling etter at den tidligere konkurrerende bedriften hadde kjøpt opp boet. Organisatorisk restrukturering og ny ledelse var også en del av endringen. Ansatte ble intervjuet fem måneder etter konkursen og deretter intervjuet igjen; cirka to måneder etter den første intervjurunden.
Funnene er presentert med bakgrunn i følgende forskningsspørsmål:
«Hvilke negative emosjonelle opplevelser ble rapportert i konteksten før konkursen, og hva var de oppfattede årsakene av de negative emosjonelle erfaringene som ble rapportert?»;«Hvilke emosjonelle responser ble rapportert etter konkursen, og hva var de oppfattede årsakene til de emosjonelle responsene som ble rapportert?»;«Hvordan kan de emosjonelle erfaringene bli forklart i den spesifikke konteksten?».
Det første forskningsspørsmålets funn omhandler de negative emosjonelle opplevelsene som hadde vært tilstede i konteksten før konkursen. Det var tydelig at, selv om et vidt spekter av forskjellige og spesifikke negative emosjonelle opplevelser ble rapportert (som redsel, sinne, og tristhet), virket det ikke som at noen av disse indikerte en nøling eller motvilje mot endring. De negative opplevelsene var heller relatert til misnøye med den tidligere ledelsen, hvor blant annet for lite informasjon og dårlig kommunikasjon ble nevnt hos de fleste av informantene. Videre rapporterte informantene et spekter av negative emosjonelle opplevelser som var relaterte til en frykt for at ny ledelse ikke ville være bedre enn den forrige (som til å utveksle informasjon og å ha god kommunikasjon). Relatert til dette var det også synlig at informantene tok i bruk ulike mestringsstrategier, som å dele sine følelser med medansatte i stedet for å kommunisere til ledelsen (før konkursen), samtale med ledelsen (før konkursen) eller ha kontakt med andre medansatte da de var permitterte (like etter konkursen).
Funnene som er rapportert fra den andre problemstillingen viser at i denne konteksten kjennetegnes de emosjonelle opplevelsene av å være svært mangfoldig, og å bunne i flere forskjellige individuelle årsaker. Å være i konteksten av konkurs og å være arbeidsledig involverte positive, negative, motstridende og nølende emosjonelle opplevelser, både mellom individene og innad hos individ. Det var ingen indikasjon på motvilje til endring (ny ledelse og bedrift), og de emosjonelle opplevelsene ble funnet å omhandle forskjellige aspekter av antatte framtidsutsikter og -situasjoner, om de fikk seg jobb, engstelse for ny ledelse og håp om en bedre fremtid og å legge negative hendelser ved fortiden bak seg.
Funnene fra den siste problemstillingen viser at på tross av at forskjellige emosjonelle opplevelser ble rapportert å ha vært tilstede i tiden før konkursen, var det også et spekter av sammenhenger mellom individene. På den samme tiden var det fortsatt, og til en viss grad økene, tilstedeværelse av positive emosjonelle opplevelser, etter de hadde fått tilbake stillingen med den nye ledelsen. I dataene fra intervjuene ble det også skilt veldig mellom «det negative før» og «det positive nå», selv om det var mangfoldige følelser (som både positive og negative) både før konkursen, og etter nyansettelsen med ny ledelse og bedrift. De emosjonene som var tilstede før konkursen ble forklart fra informantene som å være forankret i den lokale arbeidskonteksten deres (som å føle seg utelatt eller dårlig behandlet av ledelsen) så vel som generelle sosiale antakelser (som persepsjonen av at organisatoriske endringer er uunngåelig).
Som konklusjon viste funnene av den første problemstillingen, for det første, at emosjonelle endringsopplevelser var svært mangfoldige (som positiv, negativ, motstridende, engstelig og nølende) både når det omhandlet konteksten før konkursen og etter konkursen hadde funnet sted; noe som kan indikere at de ikke utviklet seg etter et bestemt mønster over tid. Denne studien støtter derfor ikke såkalte stadiemodeller som ofte neglisjerer kontekst på et generelt nivå, og hevder at emosjonelle erfaringer skjer i predikerbare og distinkte stadier, i tillegg til at emosjonelle reaksjoner på endringer antas å være negative. I den andre problemstillingen ble det funnet at negative emosjonelle endringsopplevelser, både før konkursen og oppsigelsen, og etter nyansettelsen, ikke viste en generell motvilje til endring. Det var heller en tilstedeværelse av positivitet til endring hos de fleste, men negativitet som omhandlet en redsel for at jobbsituasjonen i forhold til at ledelse ikke skulle bli bedre. Begge funnene ble videre støttet av det faktum at emosjonelle endringsopplevelser på alle tidspunktene ble funnet å være relatert til ganske spesifikke aspekter i den aktuelle konteksten. Derfor blir det foreslått at både fremtidige intervensjoner av endringer og empiriske studier burde være mer åpne for det potensielle spekteret og kompleksiteten av emosjonelle endringsopplevelser, og fokusere mer på den lokale konteksten endringen skjer i. | nb_NO |
