Affektfokus, alvorlighet av personlighetsproblematikk og deres interaksjon som prediktorer for behandlingseffekt ved cluster C personlighetsforstyrrelser

Abstract

Denne studien undersøker effekten av affektfokus (sinne/selvhevdelse, nærhet og positive følelser for selvet) på utkom i behandlingen av pasienter med cluster C personlighetsforstyrrelser, og hvorvidt effekten av et spesifikt affektfokus modereres av grad av personlighetsproblematikk. Data fra en randomisert kontrollert studie som undersøkte effekten av korttids dynamisk psykoterapi og kognitiv terapi for pasienter med cluster C personlighetsforstyrrelser ble benyttet i analysene. Affektfokus ble målt de første 10 timene av terapiforløpet med ATOS. MCMI ble brukt som mål på personlighetsproblematikk, og Generell Symptom Indeks (GSI) i SCL-90-R som mål på behandlingseffekt. Resultatene viste at fokus på aktiverende affekt (sinne/selvhevdelse, nærhet og positive følelser for selvet) de første 10 timene var assosiert med mindre psykiatriske symptomer ved behandlingsslutt, og graden av cluster C problematikk modererte delvis denne effekten: jo mer cluster C symptomer ved begynnelsen av behandlingen, dess større effekt av ett spesifikt fokus på sinne/selvhevdelse. Implikasjoner av denne studien er at fokus på arbeid med spesifikke, aktiverende affekter i behandlingen av cluster C personlighetsforstyrrelser generelt har en positiv effekt, og at et spesifikt fokus på økt selvhevdelse/sinne er ekstra viktig for pasienter med høy grad av cluster C problematikk.