Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorSolheim, Elisabetnb_NO
dc.date.accessioned2014-12-19T14:42:48Z
dc.date.available2014-12-19T14:42:48Z
dc.date.created2013-06-13nb_NO
dc.date.issued2013nb_NO
dc.identifier628180nb_NO
dc.identifier.isbn978-82-471-4382-7 (printed ver.)nb_NO
dc.identifier.isbn978-82-471-4383-4 (electronic ver.)nb_NO
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/271006
dc.description.abstractTittel: Effekter av barnehage på barns utvikling: tid i barnehage, gruppe størrelse og førskolelærer-barn relasjonen Det finnes få norske studier som har undersøkt hvilke konsekvenser omfattende bruk av barnehage for barn mellom 1 og 6 år kan ha for deres utvikling. Slik kunnskap er viktig for videre utvikling av barnehagetilbudet og for samfunnsmessige prioriteringer. Hovedtyngden av forskningen på dette området kommer fra USA, en sosial og politisk kontekst svært forskjellig fra den norske. Målet for denne avhandlingen var å undersøke mulige effekter av barns ulike barnehageerfaringer i løpet av de 4.5 første leveårene, på sosial og emosjonell tilpasning ved 4.5 og 6 års alder. Det ble lagt spesiell vekt på hvor mange timer barna hadde vært i barnehagen, gruppestørrelse og kvaliteten på førskolelærer-barn relasjonen. I arbeidet inngikk også en valideringsstudie av The Student Teacher Relationship Scale (STRS). Mellom 714 og 935 barn, trukket fra den longitudinelle populasjonsstudien Tidlig Trygg i Trondheim (TTiT), deltok i studien. Utvalget var representativt for 4 og 6 åringer i Norge. Resultatene viser at det foreligger lite støtte for at barn flest påvirkes negativt av mye tid i barnehage, gruppe størrelse og kvaliteten på førskolelærer-barn relasjonen. Men resultatene indikerer heller ikke at barn flest profitterer på å gå i barnehage. Tid i barnehage og gruppe størrelse hadde hverken negative eller positive konsekvenser for barnas sosiale kompetanse og problem atferd ved 4.5 års alder. Mer tid i barnehage hang sammen med en noe mer negativ førskolelærer-barn relasjon. Videre viste resultatene at en positiv førskolelærer-barn relasjon i barnehagen hang sammen med bedre sosiale ferdigheter i første klasse. Denne sammenhengen forekom kun hos barn med lav eller middels relasjonell risiko (det vil si utrygg/desorganisert tilknytning til sine foreldre). Studien støtter opp om validiteten av STRS i en norsk barnehagekontekst.nb_NO
dc.description.abstractThere are a limited number of Norwegian studies investigating the possible consequences of extensive childcare use between ages 1 and 6 years for children’s development. Such knowledge is important in terms of furthering the childcare services provided and for governmental priorities. Research in this area mainly emanates from the USA, a social and political context very different from the Norwegian one. The aim of this thesis was to examine the effects of various nonparental childcare experiences during the first 4.5 years of life on children’s socioemotional adjustment at 4.5 and 6 years of age. Time in care, group size and the quality of the teacher-child relationship were especially targeted. The thesis also comprised a validation study of The Student Teacher Relationship Scale (STRS). Between 714 and 935 children drawn from the longitudinal population study Trondheim Early Secure Study (TESS), participated in the study. The sample was representative of Norwegian 4 and 6-year olds. The results indicate that there is little evidence that most children are affected negatively by extensive time in childcare, group size and the quality of the teacher-child relationship. At the same time, the results do not indicate that most children benefit from attending childcare. Time in care and group size had no negative or positive consequences for the children’s social competence and problem behavior at 4.5 years of age. More time spent in care was weakly associated with a more negative teacher-child relationship. Furthermore, the results indicated that a positive teacher-child relationship in childcare was associated with better social skills in first grade. This was only true for children with low or intermediate levels of relational risk (i.e. insecure/disorganized attachment to their parents). Finally, the study supports the validity of the STRS in a Norwegian childcare-context.nb_NO
dc.languageengnb_NO
dc.publisherNorges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse, Psykologisk instituttnb_NO
dc.relation.ispartofseriesDoktoravhandlinger ved NTNU, 1503-8181; 2013:139nb_NO
dc.titleEffects of Childcare on Child Development: Time in Care, Group Size, and the Teacher-Child Relationshipnb_NO
dc.typeDoctoral thesisnb_NO
dc.contributor.departmentNorges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse, Psykologisk instituttnb_NO
dc.description.degreePhD i psykologinb_NO
dc.description.degreePhD in Psychologyen_GB


Tilhørende fil(er)

Thumbnail
Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel