Fremtiden for kognitiv terapi - lidelsespesifikke eller transdiagnostiske tilnærminger?

Abstract

Depresjon, angst, kroniske smerter, utmattelse og søvnforstyrrelser forekommer hyppig i befolkningen, og oftere enn ikke som tilstander sammensatt av flere av disse lidelsene. For å kunne tilby disse pasientene effektiv behandling trenger terapeuter å vite hva som er virksomme mekanismer i behandlingen. Å undersøke hvorvidt disse mekanismene er lidelsesspesifikke eller transdiagnostiske er spesielt interessant i lys av den høye graden av komorbiditet. Dette har også store kliniske implikasjoner.

Her vurderes designet på et planlagt studie som søker å undersøke om (1) endring i symptomtolkning medierer bedringen hos pasienter med sammensatte lidelser. Videre undersøkes det om (2) denne endringen medierer en transdiagnostisk eller lidelsesspesifikk endring. Det konkluderes med behov for flere målepunkter og påpekes svakheter med de planlagt brukte måleinstrumentene. Det diskuteres hvordan symptomspesifikke funn vil støtte en lidelsesspesifikk tilnærming til behandling og transdiagnostiske støtte transdiagnostiske fremgangsmåter. Begrensinger som ville hefte disse funnene grunnet statistisk metode påpekes også. Gjennomgangen av designet gir viktige anbefalinger til videre prosessforskning.