Sorg og resiliens hos ungdom: Fokus på resiliensfremmende faktorer i behandling av komplisert sorg

Abstract

Komplisert sorg etter tap av en forelder kan gi langvarige ettervirkninger for ungdom, og det er derfor av vesentlig betydning å styrke resiliensfremmende faktorer i en behandlingssammenheng. Hensikten med oppgaven er å belyse problemstillingen: I hvilken grad fokuseres det på resiliensfremmende faktorer i behandling av komplisert sorg hos ungdom etter tap av en forelder? Mange faktorer kan ha en innvirkning på de unges tilpasningsprosess og resiliens. I denne oppgaven har det blitt fokusert på følgende faktorer: omstendighetene rundt dødsfallet (ventet eller plutselig), alder og utviklingsnivå, mestring og stresshåndtering, tilknytning til foreldre, den gjenlevende forelderens generelle fungeringsnivå og evne til å ta seg av og vise omsorg for den unge etter dødsfallet, og hvordan dette virker inn på ungdommens tilpasningsprosess. Det tas utgangspunkt i de to behandlingene TG-CBT (Traumatic grief cognitive behavioral therapy) og IGTC (Integrated grief therapy for children). TG-CBT og IGTC ser ut til å fokusere på de ulike resiliensfremmende faktorene i mer eller mindre samme grad. Begge behandlingene benytter seg stort sett av de samme strategiene og fremgangsmåtene for å hjelpe de unge og deres foreldre med å håndtere tapet og dets ettervirkninger på best mulig måte. Resiliens blir derimot mye mer tydeliggjort som konstrukt i IGTC enn hva det blir i TG-CBT. Fokuset på resiliens inngår som en nøkkelkomponent i behandlingen i IGTC, mens TG-CBT derimot ikke har et slikt eksplisitt fokus på resiliens.