Selvmonitorering og selvkonseptsklarhet – forholdet mellom den pragmatiske og den prinsipielle selvoppfattelse

Abstract

Mennesker er sosiale vesener som på mange måter tilpasser seg gitte situasjoner for å passe best mulig inn. Vi går alle inn for å inntrykksforvalte og selvpresentere oss selv på den mest ønskverdige måten. Enten det er snakk om klær, smykker, eller duft, vi utspiller alle ideelle roller for varierende anledninger. Noen er mer følsomme for indikasjoner om hvordan oppføre seg og presentere seg enn andre. De som lett fanger opp slik informasjon omtales som høy-selvmonitorerende, og er veldig pragmatiske med tanke på atferdsmønster. Folk som ikke tenderer å endre seg noe særlig fra situasjon til situasjon omtales som lav-selvmonitorerende, og er mer prinsipielle med tanke på atferdsmønster. Majoriteten av befolkningen er midt-selvmonitorerende, og faller imellom disse orienteringene. Fokus på slike sosiokognitive aspekter inkluderer selvet, og spesielt selvets helhet slik vi personlig oppfatter det - det såkalte selvkonseptet. Noen er veldig klare på hvordan de oppfatter seg selv, enten det er snakk om ens selv innen hobby, yrke, det sosiale, eller det ideologiske. Andre er mindre klare på slike ting. For å se på dette forholdet ble det gjennomført en statistisk sammenligning mellom et utvalg av lav- og høy-selvmonitorerende individers selvkonseptsklarhet. Hypotesen var at høy-selvmonitorerende ville vise signifikant lavere grad av selvkonseptsklarhet enn lav-selvmonitorerende. Dette stemte, men lav-selvmonitorerende viste samme grad av selvkonseptsklarhet som midt-selvmonitorerende. Resultatene bør ikke generaliseres til øslige/asiatiske befolkninger ettersom premissene for konseptene er annerledes for disse. Opprinnelig var prosjektfokus rettet mot et eksperiment for å se på selvmonitorering og situasjonens påvirkning på selvrapportert selvkonseptsklarhet, men utvalget ble for lite for å gjennomføre dette.