Når mamma og pappa krangler om meg: Hvordan hjelpe høykonfliktforeldre med å komme til enighet angående bosted og samvær for felles barn

Abstract

Intensjonen med den nye meklerordningen som tredde i kraft fra januar 2007, var å ”skreddersy” den inn mot de vanskelige og konfliktfylte sakene. I tillegg skulle fokus ligge på ivaretakelse av barnets beste. Dette skulle skje ved at den obligatoriske meklingen etter samlivsbrudd ble redusert til en obligatorisk time, men med mulighet for ytterligere seks timer i saker hvor det var behov.

Fokus for denne studien var å rede ut hvorvidt foreldre som sto i fastlåst konflikt til hverandre, skilte seg fra gruppen med foreldre som ikke hadde konflikt, når det gjaldt bakgrunnsfaktorer, og særlig problematikk. Fokus var også å rede ut hvorvidt mekler tilpasset og vurderte høykonfliktmeklingene annerledes, sammenlignet med lavkonfliktmeklingene.

Det ble gjort to multiple regresjonsanalyser, med hensikt å rede ut hvilke forhold som kunne predikere konfliktnivå, og hvilke forhold som kunne ha betydning for meklers vurdering av hvorvidt en avtale var til barnets beste eller ikke.

Det ble funnet flere forskjeller mellom høykonfliktforeldre og lavkonfliktforeldre. Disse omhandlet i hovedsak forhold ved meklingsprosessen, men på noen punkt skilte disse to foreldregruppene seg også fra hverandre også når det gjaldt bakgrunnsfaktorer. Blant annet var det større grad av særlig problematikk til stede i høykonfliktsakene, sammenlignet med lavkonfliktsakene. Analysene viste at meklerne i dette utvalget opplevde høykonfliktsakene som vanskelige. De ga utrykk for at tiden ble for knapp, og at de ønsket økt kompetanse på dette feltet. Videre viste analysene at konfliktnivået i en sak, hadde størst betydning for hvorvidt mekler vurderte en avtale som god eller dårlig.

Denne studien ga ytterligere holdepunkter for at den vanlige meklerordningen ikke er tilstrekkelig med tanke på de komplekse og konfliktfylte sakene. Med tanke på alle barn som må lide under foreldrenes konflikt gjennom år, haster det med å finne løsninger som er bedre egnet til å hjelpe høykonfliktforeldre med å komme til enighet, enn hva dagens tilbud gjennom den obligatoriske meklerordningen og rettssystemet er.

The intention of the new family mediation under the Marriage and Children and Young Persons Acts, which came into force in January 2007, was to "tailor" it to the difficult and controversial cases. In addition, the focus was to be on the best interest of the child. This was to be solved by reducing the mandatory mediation for separation to one mandatory hour, but with the possibility of further six hours in cases where it was needed.

The focus of this study was to describe how far parent’s who were locked in conflict with each other, differed from the group of parents who did not have conflict, in terms of background factors, and particular issues, such as mental health problems, substance abuse and aggressive behavior. The focus was to see whether the mediator adapted and evaluated the cases with high conflict different compared to the cases with low conflict.

Two multiple regression analyzes was done, with the intent to explain the factors that could predict the level of conflict, and the factors that may influenced the mediator to assess whether an agreement was in the best interest for the child or not.

Several differences were found between parents with high conflict and parents with low conflict. These dealt mainly with aspects of the mediation process, but at some point the two parent groups also differed from each other regarding background factors. Among other things, there was a higher degree of special issues present in the cases with high conflict compared to the cases with low conflict. The analysis showed that mediators in this sample experienced the cases with high conflict as difficult cases. They gave the impression that time was too short and that they wanted more expertise in this field. Further analyzes showed that the level of conflict in a case, had the highest impact on whether the mediator considered an agreement to be in the best interest of the child, or not.

This study has provided further evidence that the common mediator system is not sufficient regarding the complex cases and cases with conflict. Considering all children who suffer under their parents’ conflict over the yea rs, there is an urgent need to find solutions that are better suited to help parents with high conflict to come to terms, than today's offerings through the obligatory mediator system and the judicial system is.