Hva skaper jobbnærvær og produktive ansatte?: En undersøkelse av organisatoriske og psykologiske faktorer som påvirker jobbnærvær og produktivitet i en stor engrosbedrift

Abstract

Denne oppgaven presenterer resultatene av en spørreskjema- og registerinnsamlingsundersøkelse med 226 deltakere gjennomført ved en engrosbedrift i Norge i 2010. Målet var å undersøke og forklare hvilke faktorer som predikerer jobbnærvær og produktivitet med utgangspunkt i jobb-krav-ressurser modellen (heretter JK-R modellen). Arbeidsmiljølovens formål om "å sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon, som gir full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger (…)" (Arbeidsmiljøloven, 2005, § 1) var hovedmotivasjonen for å fokusere på faktorer som er viktige for å øke jobbnærvær i form av redusert sykefravær, økt jobbtilfredshet, og økt arbeidsprestasjon. Undersøkelsens bidrag til psykologiskforskning er å undersøke om JK-R modellen kan bidra til å forklare effekter utover tradisjonelle arbeidsmiljømodeller, som Krav-kontroll-støtte modellen (heretter K-K-S modellen). Det undersøkes også i hvilken grad psykologiske og organisatoriske variabler kan forklare faktisk sykefravær og produktivitet direkte. Det er benyttet både objektive og subjektive utfallsmål i denne undersøkelsen. Dette åpner også muligheten til å sammenligne resultatene fra de objektive avhengige variablene: faktisk sykefravær og produktivitet, med subjektive avhengige variabler som er mye benyttet i forskning på arbeidsmiljø: jobbtilfredshet, egenvurdert helse og egenvurdert arbeidsprestasjon.

Resultatene viste at det var signifikante forskjeller mellom ansatte med høyt nærvær (< en prosent sykefravær) og sykefravær (> fem prosent sykefravær), og ansatte med høy produktivitet og ansatte med lav produktivitet, i forhold til hvordan de opplevde aspekter ved arbeidsmiljøet.

Resultatene bekreftet hypotesen i samsvar med tidligere forskning basert på JK-R modellen at organisatoriske ressurser og personlige ressurser er viktige prediktorer for både produktivitet og faktisk sykefravær. Resultatene gav ikke støtte for hypotesen som forventet at krav, kontroll og sosial støtte ville predikere sykefravær og produktivitet direkte, men fant støtte for hypotesen om at kontroll og sosial støtte predikerer jobbtilfredshet direkte. Undersøkelsen fant støtte for at enkelte organisatoriske ressurser og personlige ressurser gav økt forklaringskraft av de avhangige variablene jobbtilfredshet, sykefravær, egenvurdert helse, produktivitet og egenvurdert arbeidsprestasjon. Hypotesen om at JK-R modellen ville bidra til økt forklaringskraft støttes dermed av resultatene fra undersøkelsen. Det ble ikke funnet sammenhenger mellom krav og produktivitet eller sykefravær. Det ble heller ikke funnet støtte for krav sin antatte sammenheng med kontroll (jf. K-K-S modellen). IV

Det viktigste funnet for videre arbeidsmiljøforskning er at resultatene i undersøkelsen viser seg avhengige av om det benyttes subjektive eller objektive utfallsmål. Resultatene viser at det er ulike faktorer som gir forklaringskraft avhengig av hvilke utfallsmål som blir benyttet, og at valg av utfallsmål har konsekvenser for det samlede forklaringsbidraget til modellen. Kombinasjonen av disse funnene tyder på at en ved kun å benytte subjektive data, kan gå glipp av verdifull informasjon som kan være viktig for å gi et bedre bilde av de komplekse sammenhengene mellom de uavhengige og avhengige variablene.