Show simple item record

dc.contributor.authorGullhaugen, Aina Sundtnb_NO
dc.date.accessioned2014-12-19T14:42:21Z
dc.date.available2014-12-19T14:42:21Z
dc.date.created2012-04-19nb_NO
dc.date.issued2012nb_NO
dc.identifier516689nb_NO
dc.identifier.isbn978-82-471-3433-7 (printed ver.)nb_NO
dc.identifier.isbn978-82-471-3434-4 (electronic ver.)nb_NO
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/270806
dc.description.abstractRedefining psychopathy? Is there a need for a reformulation of the concept, assessment, and treatment of psychopathic traits? The concept of psychopathy is unlike most other mental disorders in the lack of observations of vulnerability and pain in those affected. Rather, the psychopath’s callous and self-centered ways are known to evoke suffering in others. Measures are developed to identify these characteristics in a reliable way. However, increased accuracy has not led to better treatment. As a consequence, this study aimed to investigate whether the current understanding of psychopathy is changing, or should be changed, and if central changes in the concept and measurement of psychopathy require a modification of the way we handle the problem today? Hallmarks of the current paradigm were challenged through 3 research questions: 1. Are psychopathy and suffering mutually exclusive constructs? 2. Is the psychopath more than the persistent callous, grandiose and ruthless characteristics that we usually see? 3. Is the psychopath deprived of a capacity to change? The first article of the thesis reviews previously published (1980-2009) cases of offenders with severely psychopathic traits (n=11). Vulnerability and pain in psychopaths were consistent with empirical evidence and concepts associated with object relations theory, Reid (1986) and Martens’ (2002) clinical experience of suffering in psychopaths, and comorbid symptom- and personality pathology, as indicated by the authors’ assessment and the selfreport of individual offenders. Articles two and three draw from an in-depth investigation of Norwegian high-security and detention prisoners with possible and strong indications of psychopathy (n=16) and controls (n=35). Results indicate important nuances in psychopathic offenders’ affective and interpersonal functioning in terms of relational uncertainties and pain, and a greater emotional range than what is previously reported. Results further indicate a link between empirical findings and clinical theory describing structural affective, relational and defensive nuances in pathologically extreme self-states, which should be considered in future treatment of psychopathy. Results are incongruent with Cleckley’s (1941; 1988) recognized description, and the wellestablished primary-secondary psychopathy distinction (Karpman, 1941), and in agreement with the dimensional model of self- and interpersonal functioning advised in APA’s (2010) proposed revision of personality diagnoses. Future work should focus on the vulnerability and suffering, nuances and adjacent treatment of psychopathy. Such an approach would represent a paradigm shift in this field.nb_NO
dc.description.abstractRedefinering av psykopati? Er det behov for en reformulering av begrepet, mål på, og behandlingen av psykopatiske trekk? Psykopatibegrepet er ulikt de fleste andre psykiske lidelser i egenskap av manglende observasjoner av sårbarhet og smerte hos den det gjelder. Psykopatens selvsentrerte stil og emosjonelle kulde er derimot kjent for å forårsake lidelse hos andre. Psykopatimål har blitt utviklet for å identifisere disse egenskapene på en sikker måte. Økt treffsikkerhet har imidlertid ikke ført til økt behandlingsbarhet. Studien tok derfor sikte på å utrede hvorvidt vår forståelse av psykopati er i ferd med å endre seg eller bør endres, og om sentrale endringer i konsept og målemetode fordrer en forandring av måten vi behandler psykopati på i dag? Sentrale aspekter ved det nåværende paradigmet ble utfordret gjennom 3 forskningsspørsmål: 1. Er psykopati og lidelse gjensidig utelukkende begreper? 2. Er psykopati mer enn de kalde, grandiose, og hensynsløse trekkene vi vanligvis ser? 3. Er psykopaten uten kapasitet for endring? Avhandlingens første delarbeid gjennomgår tidligere publiserte (1980-2009) kasusstudier av lovbrytere med alvorlig psykopatiske trekk (n=11). Indikasjoner på sårbarhet og smerte hos psykopaten ble tydeliggjort gjennom lovbryternes selvrapportering og artikkelforfatternes vurderinger, og er i overensstemmelse med begrep og empiri tilknyttet objektrelasjonsteori, Reid (1986) og Martens’ (2002) publiserte kliniske erfaring med lidelse hos psykopater, og komorbid symptom- og personlighetspatologi. Delarbeid nummer to og tre utgår fra en dybdeundersøkelse av norske høysikkerhets- og forvaringsinnsatte med mulige og sterke indikasjoner på psykopati (n=16) og kontroller fra en studentpopulasjon (n=35). Resultatene indikerer nyanser i psykopatiske lovovertrederes mellommenneskelige og følelsesmessige fungering i form av en gjennomgripende relasjonell usikkerhet og smerte, samt en større følelsesmessig spennvidde enn det som tidligere er observert og antatt. Resultatene indikerer videre en sammenheng mellom empiri og klinisk teori som beskriver strukturelle affektive, relasjonelle og forsvarsmessige avvik i patologisk ekstreme selvtilstander. Dette til informasjon og bruk i fremtidig behandling av psykopati. Resultatene utfordrer Cleckleys (1941; 1988) innflytelsesrike beskrivelse, og den veletablerte inndelingen av primær-sekundær psykopati (Karpman, 1941). Resultatene samsvarer med APAs forslag til revisjon av diagnosekriteriene for personlighetsforstyrrelse (2010), og er i overensstemmelse med en dimensjonal tilnærming til psykopatologi. Videre arbeid bør fokusere på sårbarheten, lidelsen, nyansene i, og behandling av psykopati. En slik tilnærming vil representere et paradigmeskifte innenfor dette området.nb_NO
dc.languageengnb_NO
dc.publisherNorges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse, Psykologisk instituttnb_NO
dc.relation.ispartofseriesDoktoravhandlinger ved NTNU, 1503-8181; 2012:80nb_NO
dc.relation.haspartGullhaugen, Aina Sundt; Nøttestad, Jim Aage. Looking for the Hannibal Behind the Cannibal. International journal of offender therapy and comparative criminology. (ISSN 0306-624X). 55(3): 350-369, 2011. <a href='http://dx.doi.org/10.1177/0306624X10362659'>10.1177/0306624X10362659</a>.nb_NO
dc.relation.haspartGullhaugen, Aina Sundt; Nøttestad, Jim Aage. Under the surface. International journal of offender therapy and comparative criminology. (ISSN 0306-624X), 2012.nb_NO
dc.relation.haspartGullhaugen, Aina Sundt; Nøttestad, Jim Aage. Treatment of psychopathy?. , 2011.nb_NO
dc.titleRedefining psychopathy?: Is there a need for a reformulation of the concept, assessment and treatment of psychopathic traits?nb_NO
dc.typeDoctoral thesisnb_NO
dc.contributor.departmentNorges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse, Psykologisk instituttnb_NO
dc.description.degreePhD i psykologinb_NO
dc.description.degreePhD in Psychologyen_GB


Files in this item

Thumbnail
Thumbnail
Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record