Stoppsignaler i tvangslidelse

Abstract

Hensikten med denne studien var å undersøke og teste elementer i den metakognitive modellen for tvangslidelse (Wells, 1997), mer spesifikt stoppsignalers rolle hos pasienter diagnostisert med tvangslidelse. Dette ble gjort ved å se om pasienter brukte stoppsignaler i en signifikant større grad enn kontrollgruppen uten tvangslidelse gjorde, hvilke stoppsignaler pasientene brukte, hvordan stoppsignaler hang sammen med symptomer på tvangslidelse og hvilken påvirkning stoppsignaler hadde på utfallet av behandling med eksponering med responsprevensjon (ERP). Tre hypoteser ble testet: (1) Personer med symptomer på tvangslidelse vil ha høyere skårer på bruk av stoppsignaler. (2) Stoppsignaler og symptomer på tvangslidelse vil være signifikant positivt relatert med hverandre før behandling, (3) Stoppsignaler og symptomer på tvangslidelse vil være signifikant positivt relatert med hverandre etter behandling. I tillegg ble det undersøkt hvilke stoppsignaler som ble mest brukt i de ulike undergruppene av tvangslidelse, samt hvorvidt skårer på stoppsignaler før behandling er relatert til utfallet av behandlingen. Utvalgene bestod av 53 pasienter med tvangslidelse som gjennomførte ERP i løpet av et treukers behandlingsopphold, i tillegg til 53 kontroller uten tvangslidelse. En rekke t-tester og regresjonsanalyser ble utført og alle tre hypotesene ble støttet. Studien bekrefter stoppsignalers rolle i tvangslidelse.