Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorNordahl, Hans Mortennb_NO
dc.contributor.authorNielsen, Bente Breknenb_NO
dc.date.accessioned2014-12-19T14:42:12Z
dc.date.available2014-12-19T14:42:12Z
dc.date.created2011-11-01nb_NO
dc.date.issued2011nb_NO
dc.identifier453191nb_NO
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/270740
dc.description.abstractDel I: Fokus i oppgaven er å beskrive karakteristikker ved sosialfobi og deretter vise til lidelsens epidemiologi, komorbide estimater og hvilke differensialdiagnostiske vurderinger som bør gjøres. Videre vil den ta for seg lidelsens forløp og alternative teoretiske perspektiver for forståelse av dens opprettholdende faktorer. Deretter vil utvikling og status for aktuelle teoretiske modeller og tilnærminger til behandling av sosialfobi presenteres. Clark & Wells (1995) behandlingsmodell for sosialfobi vil vektlegges, da dette er en behandlingsform som gjennom forskning har vist god effekt i å redusere symptomene ved sosialfobi. Sentrale elementer ved modellen vil gjennomgås, og disse vil sees i lys av andre tilnærminger til behandling for sosialfobi. I oppgaven gjøres det også sammenligninger opp mot andre behandlingstilnærmingers intervensjoner. Disse bereder grunnen for og understreker betydningen av å benytte seg av terapeutiske intervensjoner i behandling som gjennom empirisk forskning viser til god effektivitet i å redusere sosialfobi. Forståelsen av faktorer som bidrar til opprettholdelse av sosialfobi og behandling av lidelsen innenfor den tradisjonelle kognitive terapi vil være i stadig utvikling. Oppgaven vil med grunnlag i de ulike teoretiske modellene avslutningsvis forsøke å vise til at det er av stor betydning at oppmerkomhet rettes mot undersøkelser av kognitive og metakognitive mediatorer for terapeutisk utfall ved sosialfobi behandling.nb_NO
dc.description.abstractDel II: Sosialfobi er en vanlig og potensielt invalidiserende angstlidelse. De mest effektive psykologiske behandlingsmetoder for sosialfobi er kognitiv terapi og eksponering. Selv om effektene er kjent, vet vi mindre om mekanismene som skaper endring. Avsløring av endringsmekanismer øker vår forståelse for hvordan behandling virker og kan bidra til terapeutisk behandlingsutvikling. Vi ønsket å gjøre en mediatoranalyse hvor vi sammenlignet ulike prediktorer for endring ved å sammenligne kognitivt innhold (CBT) versus kognitive prosesser (MCT). Studiens formål var å gjennomføre en preliminær klinisk undersøkelse av kognitive og metakognitive prediktorer i terapeutisk endring med behandling basert på en kognitiv modell for sosialfobi (Clark & Wells, 1995). Kognitiv mediering av klinisk bedring ble undersøkt i et utvalg av pasienter med sosialfobi (N = 86-73) og unnvikende personlighetsforstyrrelse (N = 47) som mottok kognitiv terapi i en klinisk behandlingssetting. De deskriptive symptommålene frykt for negativ evaluering (FNE), Liebowitz sosial angst skala (LSAS), metakognisjon spørreskjema (MCQ) og automatiske tanker spørreskjema (ATQ) ble innsamlet før behandling, etter behandling og etter 12 måneders follow up (FU). Analysene gir støtte til at endringer i både kognisjoner (ATQ) og metakognisjoner (MCQ) tenderer mot å mediere behandlingsutfall for pasienter med sosialfobi, men endringer medierte ikke signifikant den symptomatiske bedringen. Resultatene demonstrerer metakognitiv mediering i et utvalg med sosialfobi pasienter og viser en klar tendens til at disse er sterkere enn de kognitive mediatorene. Funnene støtter betydningen av kognitive og metakognitive endringer i kognitiv atferdsterapi. Det er nødvendig å reprodusere disse funnene for å kunne etablere de identifiserte mediatorene som mekanismer.nb_NO
dc.languagenornb_NO
dc.publisherNorges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse, Psykologisk instituttnb_NO
dc.subjectSocial and Behavioural Science, Lawen_GB
dc.titleSosialfobi og metakognisjon: Betydningen av metakognitive faktorer for utfallet av terapi: En undersøkelse av kognitive og metakognitive prediktorer i terapeutisk endringnb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.source.pagenumber82nb_NO
dc.contributor.departmentNorges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse, Psykologisk instituttnb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel