Sikkerhetstiltak etter storulykker i Norge: Oppfølging av rekommenderte tiltak og eventuell bruk av atferdsbaserte sikkerhetsprogrammer innenfor jernbane og sjøfart

Abstract

I Norge brukes det mye krefter på sikkerhet. Samferdselsektoren er ingen unntak. Spesielt mye oppmerksomhet ble rettet mot sikkerhet etter Åsta- og Sleipner-ulykken. Hurtig teknologisk utvikling fører til samfunnssårbarhet. Det er viktig å analysere og vurdere mulige feil som førte til en ulykke for å unngå disse i fremtiden samt å finne ut hvilke tiltak fungerer for opprettholdelse av akseptabel sikkerhetsnivå.

Målet med denne oppgaven er primært å oppsummere tiltak som ble gjennomført etter storulykker innen samferdselssektoren i Norge. Det er også ønskelig å se spesifikt på hvorvidt Atferdsbaserte Sikkerhetsprogram ble brukt etter disse ulykker. I denne oppgaven granskes det ulykker innenfor sjøfart og jernbane. Tanken bak et slikt valg er interesse for sikkerhetsivaretakelse etter storylukker innenfor samferdselssektoren som er mest og forholdsvis mist utsatt for ulykker.

Oppgaven baserer seg på rapporter om ulykker innenfor samferdselssektoren. En tidsramme 1998 - 2009 ble satt opp på grunn av tiden som trenges for å skrive ulykkesrapporter samt oppfølgingsrapporter. For å få oversikt over variasjonen av sikkerhetstiltak og deres innvirkning ble det bestemt å gå 10 år tilbake i tid. Til sammen ble 58 rapporter om sjøfartsulykker og jernbaneulykker gransket. Oppfølgingsrapporter til fire storulykker ble studert etter at utvalgsprosedyren ble gjennomført.

Resultater av denne undersøkelsen tyder på store forandringer innenfor organisasjoner. Lovverk, arbeidspraksis og teoretisk utdanning ble endret. Flere teknologiske løsninger ble innført for å lette arbeidet. Dessverre finnes det ingen dokumentasjon på bruk av Atferdsbaserte Programmer. I oppgaven diskuteres det hvorvidt det er lønnsomt og egnet å bruke disse programmer.