Barnehagen som trygg base for en gutt med Asperger syndrom: En kasusstudie

Abstract

Nyere forskning viser at barn med autismespekterlidelser er i stand til å danne trygg tilknytning til primære omsorgspersoner, men at forekomst av tilknytningskvalitetens variasjon kan være noe uvanlig sammenlignet med ikke-kliniske barn (Rutgers, Bakermans-Kranenburg, Van IJzendoorn & Van Berckelaer-Onnes, 2004). Denne kasusstudien søker ved bruk av videoobservasjon å belyse nærmere tilknytningsatferd hos et barn med Asperger syndrom, og hvordan denne fanges opp og responderes på av viktige omsorgspersoner i barnehagen. Et barn med denne type diagnose beregnes som risikoutsatt i forhold til å utvikle nære, positive relasjoner, og trenger derfor tilrettelegging for utvikling av trygg tilknytning til barnehageansatte. På grunn av de utfordringer barn med denne type utviklingsvanske møter i samspill med andre mennesker, er det viktig å se nærmere på tilknytningsatferd hos disse barna.

Samspillteori og tilknytningsteori, med hovedfokus på Circle of Security (Marvin, Cooper, Hoffman & Powell, 2002), sammen med teoretisk forståelse av diagnosen Asperger syndrom, ligger til grunn for analyse av videomaterialet. Analyse viser at kasus signaliserer tilknytningsatferd, og at det er store gradsforskjeller i hvordan barnets behov blir ivaretatt i ulike sammenhenger. Studien viser at man kan bruke Circle of Security (Marvin et al., 2002) til å tyde dette barnets signaler, men at vi trenger mer forskning for å kunne forstå barnets tilknytningssignaler fullt ut. Spørsmålene som stilles i diskusjonsdelen er relevant i forhold til å forstå Asperger syndrom. Studien viser også hvordan utviklingsstøttende samspill kan være med på å bevisstgjøre de omsorgspersonene som har ansvar for barnets utvikling.