Digital dannelse i barnehagen: Barnehagebarns meningsskaping i arbeid med multimodal fortelling

Abstract

Studiens overordnede hensikten har vært å bidra med økt forståelse for barnehagebarns digitale dannelse. Fokus for interessen er barns meningsskaping i deres produksjon av digitale og multimodale medieprodukter med utgangpunkt i møte med kunst. Jeg ønsker å sette søkelyset på hva som skjer når barnehagebarn og pedagoger skaper multimodale fortellinger sammen og hvordan dette kan legge til rette for interaktive og meningsskapende prosesser i barnehagens pedagogiske praksis. Med denne avhandlingen ønsker jeg å bidra med kunnskap om hvordan barnehagen kan legge til rette for barns digitale dannelse, gjennom å beskrive, analysere og drøfte barns og pedagogers interaksjon og meningsskaping når de skaper digitale kulturuttrykk sammen.

Barn som vokser opp i dag møter digital teknologi tidlig og teknologien blir fort en naturlig del av deres verden. Mange har erfaring med digital teknologi i barnehagealder men ikke alle. Det er store forskjeller i tilgjengelighet til digital teknologi, medieerfaring og digital kompetanse som barn i barnehagealder får hjemme. Dette kan føre til digitale skiller, noe som kan få konsekvenser for den pedagogiske praksisen i barnehagen. Dette gjør at vi trenger kunnskap knyttet til barns bruk av digital teknologi i pedagogisk praksis.

Studien er posisjonert i en kvalitativ forskningstradisjon med et sosialkonstruktivistisk syn på sosial virkelighet, sannhet og kunnskap. Jeg legger derfor til grunn at sosiale fenomener ikke kan tas for gitte, er konstante eller nødvendigvis funksjonelle. De er snarere formet og omformet gjennom aktive fortolkninger som fester seg når mennesker samhandler. Mitt epistemologiske utgangspunkt for å studere og artikulere viten gjennom denne avhandlingen er hermeneutisk. I en veksling mellom forforståelse og forståelse studeres empiri og teori i dialogisk søken etter viten og kunnskap. I analyse av det empiriske materialet tar jeg utgangspunkt i en hermeneutisk bevegelse hvor jeg gradvis fordyper tolkningen fra en feltnær deskriptiv forståelse gjennom en teorimettet fremstilling til en kritisk tolkning i lys av et dannelsesteoretisk perspektiv. Teorier som er benyttet i avhandlingen er sosiokulturell teori, design for læring, multimodal teori og teori om kategorial dannelse.

I denne avhandlingen er kvalitative, fortolkende forskningsmetoder brukt. Studien er gjennomført som et formativt forskningsprosjekt med etnografisk tilnærming til empirigenereringen. Studien har få forskningsdeltagere i form av en forskningsbarnehage med noen utvalgte barnehagebarn og det pedagogiske personalet som arbeider på deres avdeling.

Forskningsdeltagernes meningsskaping i arbeid med multimodale fortellinger i tre prosjekter utført i barnehagen, danner grunnlaget for empirigenereringen til tre delstudier. Innsamlings metodene som er brukt er feltnotater, videoobservasjon, refleksjonssamtaler og barnas multimodale medieuttrykk.

Det viktigste funnene er prosjektenes fem hovedmomenter, (1) forberedelse, (2) kunstmøte, (3) dreiebok, (4) redigering og (5) re-presentasjon. I alle disse hovedmomentene skaper barn mening i møte med ulikt materie. Det er en situert meningsskaping som danner grunnlaget for barns kategoriale dannelse. Kategoriene, det barna skaper mening gjennom, fungerer som bindeledd mellom individet og verden. Den situerte meningsskapingen legger til rette for at ”verden åpnes opp for barnet” og ”barnet åpnes for verden”. En slik dobbel åpningen legger til rette for kategorial digital dannelse, hvor de pedagogiske refleksjonene vil handle om Hvordan legge til rette for at barnet kan utvikle kategorier som setter det i stand til å erfare verden og handle i den.

Den pedagogiske utfordringen som ligger i å ta i bruk digital teknologi på en slik måte at det kan ha betydning for barns digitale dannelse er stor. Det finnes mange måter å gjøre dette på, men i denne sammenhengen ønsker jeg for det første å løfte frem den multimodale tilnærmingen til kunnskapsrepresentasjon med en anerkjennelse av ulike språklige representasjoner av kunnskap. Ikke bare i kunstfagene, men i alle former for kunnskaps-representasjoner. For det andre ønsker jeg å løfte frem kunstfagene med kunstpedagogikken som en sentral inngang til bruk av teknologi i pedagogisk praksis. Her handler det både om persepsjon og produksjon av medieprodukter. Når barna skaper digitale medieprodukter selv får de erfaring med digital teknologi som en naturlig del av den skapende prosessen. Gjennom å løfte frem kunstpedagogikken og dens fokus på estetisk erfaring, åpnes det opp for en pedagogisk praksis hvor ulike lag av erfaring knyttes til teknologien som verktøy og ikke som mål i seg selv. For det tredje ønsker jeg å løfte frem viktigheten av pedagogens tilstedeværelse i barns interaksjon med digital teknologi. Når barn og pedagoger skaper kulturuttrykk sammen oppstår et rom for refleksjon og meningsskaping knyttet til form, innhold, teknikk og teknologi.

The overriding aim of the study is to contribute to an increased understanding of children’s digital literacy in early childhood education. There is a particular focus on children's meaning making in their production of digital and multimodal media products inspired by the encounter with art. I want to focus on what happens when pre-school children and teachers create multimodal narratives together, and how this can facilitate interactive and meaningmaking processes in pedagogical practices in pre-school. I want this thesis to contribute with knowledge about how the pre-school can facilitate children's digital literacy, through describing, analysing and discussing children's and teachers’ interaction and meaning making when creating digital multimodal texts together. There is a large discrepancy between young children in their accesses to digital technology and media experiences at home which may in turn cause digital divides. Research concerning children and technology shows the outline of what is termed as digital divides. These digital divides affect the pedagogical practice, and the need for knowledge related to children's use of digital technology in early childhood education. This study is placed in a qualitative research tradition with a social constructionist view of social reality, truth and knowledge. By this, I assume that social phenomena are neither taken as given, constant or necessarily functional, but rather shaped and reshaped through active interpretations and definitions that adhere when people interact. The epistemological basis for studying and articulate knowledge through this thesis is hermeneutic. In an exchange between pre-understanding and understanding the empirical material and theory are studied in a dialogical quest for knowledge. To analyse the three projects that are conducted in the research pre-school a narrative analysis provides for a descriptive presentation in three process narratives. This is followed by a dialogical discussion between the empirical material and socio-cultural theory, design for learning and multimodal theory. Aesthetic learning theories are used concerning children’s situated meaning making in the creative process. Finally, interpretation is expressed with respect to the theory of formation (Bildung). In this thesis qualitative, interpretive research methods have been used. The study is conducted as a formative research study with an ethnographic approach to the generation of the empirical material. In the study, one pre-school with 13 selected children and pedagogical staff participated in the study. Three pedagogical projects were carried out in the preschool. The participants’ meaning making in working with multimodal texts in these three projects forms the basis of the empirical generation for three sub-studies. The collection methods that have been used are field notes, video observation, reflection conversations and children’s multimodal media expression. The main findings are five main aspects of the three projects: (1) preparation, (2) encountering art, (3) storyboard, (4) editing and (5) re-presentation. In these main aspects children create meaning encountering various phenomena. The situated meaning making process forms the basis for children's categorical ‘bildung’. The categories, through which the children create meaning, act as liaison between the child and the world. The categorical perspective provides children with categories, i.e. exemplary concepts, languages, tools etc. to open up the world and to open up themselves. Such double opening facilitates categorical ‘bildung’ which the educational reflections could to be about: How to facilitate the child to develop categories which in turn enable the child to experience the world and act in it. The educational challenge of applying digital technology in a way that may affect the child's digital ‘bildung’ is huge. There are many ways of doing this, but in this context I would firstly like to highlight the multimodal approach with recognition of a variation of modalities to represent knowledge. Secondly, I wish to highlight the arts with art pedagogy as a key entrance to the use of technology in educational practice, which involves both perception and production of media products. The children gain experience with digital technology as a natural part of the creative and editing process through creating media products. By lifting the art pedagogy and its focus on aesthetic experiences, a pedagogical practice can develop. In this pedagogical practice different layer of experience related to technology as a tool can develop, rather than a goal in itself. Thirdly, I want to highlight the importance of the presence of the teacher in children's interaction with digital technology. When children and teachers create cultural expressions a space for reflection and meaning making related to the form, content, technique and technology is formed.