Fra taus kunnskap til kritisk bevissthet: Læreren som reflekterende praktiker og forsker i samfunnsfaget i en hermeneutisk tradisjon

Abstract

Denne oppgaven beskriver hvordan en lærer kan gå fram for utvikle sin egen undervisningspraksis med utgangspunkt i egne erfaringer og egen pedagogiske filosofi. Som lærer kan du sitte inne med mye kunnskap og erfaring fra egen undervisningspraksis og eget klasserom, men det kan oppleves som vanskelig å formidle tanker om egen praksis eller å begrunne didaktiske valg. En manglende forbindelse mellom praksis og teori legger en begrensning på utbyttet av faglige samtaler og muligheten for faglig utvikling. For å kunne videreutvikle egen praksis er det behov for økt bevissthet om egen tause kunnskap og en mer helhetlig praktisk-teoretisk struktur i det daglige arbeidet. Splittelsen mellom praksis og teori, som kan oppleves som en utfordring for en lærer i det daglige arbeidet, har sitt utspring i vårt kunnskapssyn og i vår vestlige tenkemåte. Å bygge bro over denne kløften mellom praksis og teori må sees på som en hovedutfordring for all didaktikk.

Oppgaven vil derfor fokusere på denne problemstillingen:

Hvordan kan en bedre integrering av praksis og teori bidra til en synergieffekt og en videreutvikling av egen undervisningspraksis?

I oppgaven vil jeg se på hvordan den enkelte lærer kan legge til rette for en integrering av praksis og teori i klasserommet, men også hvordan det kan legges til rette for dette i fellesskap med andre og som en del av en lærende organisasjon. Bevisstgjøring av egen praksis er et første trinn mot forskning i klasserommet. Oppgaven skal bidra til en slik kritisk bevissthet. Utgangspunktet er å se på egen praksis ut i fra et metaperspektiv og ut fra en kvalitativ refleksjon og utforskning. For at en praktiker skal kunne videreutvikle egen undervisningspraksis ser jeg behovet for å utvide den profesjonelle lærerrollen med et forskerperspektiv i forhold til integrering av vitenskapelig teori og metode. Å integrere praksis og teori betyr også å integrere praktiker- og forskerrollen i en utvidet lærerrolle.

Det teoretiske grunnlaget for et didaktisk utviklingsarbeid bygges opp gjennom oppgaven i en vekselvirkning med praksis. I bunnen legges en hermeneutisk tilnærming. Sentralt i hermeneutikken og anvendt gjennom oppgaven står den hermeneutiske spiral. Ulike teorier og metoder som blir gjennomgått i oppgaven har alle gjenkjennelige hovedtrekk av denne kunnskaps- og utviklingsspiralen. I arbeidet med oppgaven legges teorier og metoder lagvis og utgjør til slutt en didaktisk pyramide hvor egen undervisningspraksis er integrert. Integrering av praksis og teori skjer gjennom en hermeneutisk inspirert kunnskapsspiral på to plan. En individuelt basert kunnskapsspiral tar utgangspunkt i samfunnsfaglærerens utvikling av en integrert samfunnsfagdidaktikk, og kan sees på som en "indre" kunnskapsspiral. Den "ytre" kunnskapsspiralen tar utgangspunkt i den lærende organisasjon og har som mål å utvikle dialog og en samarbeidsstruktur for bedre integrering av praksis og teori.

I boka "Den tause dimensjon" kommer Polanyi inn på forskningsprosessen og hvor viktig den personlige drivkraften som ligger bak et forskningsarbeid er. Han beskriver hvordan forskeren som i sin søken etter mer kunnskap og i jakten etter nye oppdagelser drives fram av en følelse av at det ligger en løsning skjult som må avdekkes, og at det er denne forventningen om en løsning som driver forskningsarbeidet framover. All forskning må begynne med et problem sier Polanyi, og for å se problemet må en ha en forutgående anelse eller taus kunnskap. For stor oppmerksomhet mot detaljene i forskningsprosessen vil hindre en bevegelse mot mer helhetlig kunnskap og forståelse. Mye av det Polanyi beskriver har aktualitet for denne oppgaven, både hvordan å ta i bruk taus kunnskap, men også som en helhetlig metode for å nå målet om en forbedret undervisningspraksis

En konklusjon på oppgaven viser at en bedre integrering av praksis og teori kan gi en synergieffekt på flere områder. For den reflekterende praktiker vil en integrert undervisningspraksis gi et bedre grunnlag for forskning og utvikling i klasserommet. For en lærende organisasjon vil det bidra til større grad av samhandling mot en felles forståelse, felles målsetning og større utbytte av utveksling av kunnskap ved dialog.