Historiebevissthet: Erfaringsnært, men teorifjernt: En undersøkelse av undervisningsorienteringen til et utvalg historielærere i videregående skoler i Sør-Trøndelag

Abstract

Med innføringen av ny læreplan for historiefaget med Kunnskapsløftet 2006 fikk historiefaget i videregående skole en formålsformulering som fordrer et utvidet fagdidaktisk utgangspunkt for undervisning i faget. Historiebevissthet blir da et omdreiningspunkt i historiefaget, som representerer en måte å tenke om og bruke historie på som skaper en horisont over faget. For å ivareta formålet med faget, slik det er nedfelt i læreplanen, undersøker denne oppgaven hvorvidt historielærere orienterer undervisningen sin mot å utvikle historiebevissthet. Hensikten med oppgaven er dermed å gi kunnskap om hvorvidt lærernes didaktiske idealer gjenspeiler historieundervisning slik den foreskrives gjennomført av læreplanen for faget. Oppgaven retter seg i så måte spesifikt mot historiefaget.

For å skaffe kunnskap om lærernes didaktiske idealer er det nødvendig å komme i nyansert og beskrivende dialog med lærerne selv - som til daglig operasjonaliserer læreplanen i historiefaget. Oppgaven har derfor utgangspunkt i dybdeintervjuer med 10 historielærere i videregående skole. Den kvalitative forskningsdesignen er bygget rundt at jeg søker å beskrive informantenes perspektiver på, begrunnelser for og erfaringer med undervisning i historiefaget, og å videre knytte dette til om læreplanens bruk av historiebevissthet gjenspeiles i lærernes undervisningsperspektiver. For å kunne gjennomføre en analyse av sammenhenger mellom informantenes undervisningsorientering og læreplanen, er sistnevnte analysert og eksemplifisert i lys av hvordan den kan operasjonalisere historiebevissthetens funksjoner.

Det synliggjøres gjennom resultatkapitlet at informantenes begrunnelser for, perspektiver på og erfaringer med egen undervisning i historiefaget reflekterer tydelige aspekter av historiebevissthetsutviklende undervisning. Resultatene viser videre at i den grad historiebevissthet er et begrep informantene har bekjentskap med, har begrepet et innhold som majoriteten i utvalget uttrykker et begrenset kjennskap til. Derfor utgjør det et særlig sentralt funn, som synliggjøres gradvis gjennom fremstillingen, at informantenes undervisningsorientering sikter mot å utvikle funksjoner ved historiebevissthet i større grad enn informantene selv synes klar over. Med andre ord fremstår historiebevissthet som et begrep som for informantene er erfaringsnært, men samtidig teorifjernt.

I et konkluderende perspektiv synes det at hensikten med undersøkelsen samsvarer med resultatene den har gitt. Resultatene bekrefter at det har vært nødvendig å rette undersøkelsen bredt, slik at den har tilnærmet seg informantenes undervisningsorientering helhetlig. Dette har gitt et godt utgangspunkt for å drøfte informantenes undervisningsorientering opp mot historiebevissthet som fagdidaktisk begrep, og som autoritativt læreplanbegrep.