Samfunnsfagdidaktikk i lærerutdanningen: Seks lærerutdanneres syn på samfunnsfagdidaktikkens rolle i den nye grunnskolelærerutdanningen

Abstract

Denne masteroppgaven er en kvalitativ undersøkelse av hvordan seks lærerutdannere ser på samfunnsfagdidaktikken som begrep og fagfelt i den nye grunnskolelærerutdanningen. Lærerutdanningen ble reformert høsten 2010, noe som betyr at datainnsamlingen har blitt gjort i en overgangsfase. Informantenes tanker om samfunnsfagdidaktikk kombineres derfor med et innblikk i deres opplevelse av den nye reformen og tilhørende styringsdokumenter.

Statens styring av lærerutdanningen har tradisjonelt foregått gjennom juridiske, økonomiske og informative styringsmidler. I nyere tid har ulike former for evaluering etablert seg som et viktig fjerde styringsmiddel fra statens hold. Dette gjelder særlig de siste 40 årene, da norsk utdanningspolitikk har vært preget av desentralisering. Spesielt de siste 20 årene har lærerutdanningen i økende grad blitt regulert gjennom målstyring, samtidig som lokal metodefrihet har blitt mer vanlig. Prinsippet i den nye reformen er fremdeles statlig målstyring, men føringene bærer preg av et ønske om innstramming gjennom en økning av antall målformuleringer. Jeg har sett på hvordan lærerutdannerne forholder seg til dette.

Det empiriske grunnlaget for oppgaven er seks intervju, som er analysert med utgangspunkt i en sosialkonstruktivistisk og hermeneutisk forståelse. På grunnlag av dette drøfter oppgaven flere ulike faktorer som virker inn på arbeidet med samfunnsfagdidaktikk. Blant funnene som er gjort i oppgaven pekes det på betydelig misnøye med kvaliteten på de nasjonale retningslinjene. Det er sterk variasjon omkring hvor nøye man har vært med å følge de retningslinjene som er gitt. Selv om retningslinjenes omfang har blitt utvidet, mangler fremdeles en tydelig avgrensning av hva fagdidaktikken skal omfatte. Mye av fortolkningen overlates dermed til lærerutdannerne selv, blant annet i spørsmålet om begrepsforståelse og omfang. Oppgaven diskuterer også hvorvidt det kan være sammenheng mellom lærerutdannernes utdanningsbakgrunn og tilnærminger til fagdidaktikken som begrep og fagfelt. Tendensene i datamaterialet tyder blant annet på at liten grad av didaktisk fordypning i egen utdanning ofte leder til en interesse for metodiske spørsmål og overveielser. Lærerutdannere med ulike typer didaktisk fordypning viser på sin side større interesse for fagenes begrunnelse og teoretiske diskusjoner tilknyttet fagdidaktikkens mer akademiske aspekter. Jeg finner også tegn til at fagdidaktikkens praktiske, undervisningsrettede spørsmål har tydelig forrang i lærerutdannernes undervisning, selv om flere interesserer seg for øvrige aspekter ved didaktikkbegrepet utenfor klasserommet.