| dc.description.abstract | Masteroppgaven ”Å bryte mønstre: Forståelse av estetikkens verdi som pedagogisk virksomhet i barnehagen” utforsker hvordan barnehageansatte forstår estetikk i relasjon til pedagogisk arbeid i barnehagen. Bakgrunnen for oppgaven var en frykt for at en estetisk tilnærming til den pedagogiske virksomheten i barnehagen blir marginalisert på bekostning av en instrumentell tenkning, og et ønske om å skape en større bevissthet om ulike forståelser av estetikkbegrepet. Innsamlingsmetoden som er brukt er fokusgruppesamtaler med en gruppe bestående av ansatte i åtte barnehager i Trondheim. Forskeren har ikke en tradisjonell objektiv rolle, men bidrar selv med sine forståelser. Oppgaven utforsker fenomenet forståelse av estetikkbegrepet og kan metodologisk plasseres inn under en fenomenologisk-hermeneutisk forskningstilnærming. Den ser på hvordan estetikkbegrepet forstås og på hva som styrer og påvirker denne forståelsen. Oppgaven tar utgangspunkt i Hans-Georg Gadamers filosofiske hermeneutikk, Jacques Derridas dekonstruksjon og Michel Foucaults maktkonstruksjoner som et grunnlag for å tolke forståelse av estetikkbegrepet. Det fokuseres på de voksnes rolle i samspill med hverandre og med barna. Gjennom en dekonstruerende lesning av materialet, både i samtalene og i analysen, synliggjøres hva som ligger til grunn for de forestillingene deltakerne har om sin forståelse av estetikk. Hensikten med oppgaven er ikke å definere hva estetikk i relasjon til barnehagepedagogikk er, men å åpne opp for flertydig forståelse av begreper knyttet til estetikk og bryte etablerte mønstre. Undersøkelsen viser at estetikk i relasjon til pedagogikk forstås som en virksomhet med høy verdi og at denne virksomheten knyttes til læring og lek i barnehagen. Måten estetikkbegrepet forstås på er styrt av maktforhold som kommer ovenfra, som offentlige dokumenter, styrere og foreldre, og makt som konstrueres i relasjonen mellom de som arbeider i barnehagen. Oppgaven ser på det som forstås som en dominerende, instrumentell diskurs om estetikkbegrepet og setter andre alternative diskurser opp mot denne. Et viktig funn i undersøkelsen er at fokusgruppedeltakerne forstår begrepene knyttet til estetikk på måter som gjør motsand mot den dominerende diskursen, men at de samtidig er påvirket av den i det praktiske arbeidet i barnehagen. Oppgaven konkluderer med at estetikkbegrepet forstås på en flertydig måte, og at forståelsen kan brytes opp, endres og utvikles gjennom å dekonstruere begreper knyttet til estetikk. | nb_NO |
