Å se med hjertets øyne: En fenomenologisk studie av sykepleierstudenters samspill med praksisveileder i en kirurgisk sengepost med hensyn til oppøving og utvikling av et faglig og reflekterende skjønn

Abstract

Bakgrunn og hensikt: Det er bred enighet om at omsorg står sentralt i utøvelsen av sykepleie. Denne avhandlingen baserer seg på en ide om at omsorgsfull og kyndig sykepleieutøvelse er fundamentert i et faglig og reflekterende skjønn der handlingsalternativer overveies til det beste for pasienten. Det dreier seg om å se åpent og liketil på den ene siden og faglig utforskende og vurderende på den andre, eller å se uforbeholdent og mottakende og samtidig nytt og utvidet. I skjønnet gjelder det å opparbeide en distanse – eller et rom – i forhold til egen tenkning og i forhold til det som skal skjønnes. Skjønnet er et fortolkningsarbeid der språket er virksomt. Da er det viktig at språket i skjønnet kan være med på å gi skjønnet det rommet som er nødvendig for å kunne utføre et resonnement, foreta en vurdering og føre en rasjonell argumentasjon for det som skal skjønnes. Dette er vanskelig og må læres gjennom oppøving for derigjennom å utvikles. Sykepleieren kan ikke bare følge handlingsanvisninger. Da blir faget instrumentalistisk.                                                                Hensikten med avhandlingen er å bidra til kunnskap som gir større innsikt og dypere forståelse av hva som skjer i samspillet mellom sykepleierstudentene og praksisveileder med hensyn til studentenes oppøving og utvikling av et faglig og reflekterende skjønn eller klinisk resonnering i sykepleieutøvelsen.

Teoretisk rammeverk: Tenkningspremissene som ligger til grunn for studien er at omsorgsfull sykepleieutøvelse har sitt utgangspunkt i en situasjonsforståelse. Situasjonsforståelsen levendegjøres gjennom et faglig og reflekterende skjønn. For å opplyse denne forståelsen har jeg valgt å ramme inn forskningen i en fenomenologisk forståelse av et faglig og reflekterende skjønn fundert på Kari Martinsens teorier. Det blir også dratt veksler på forskere som presenterer nye ord og begreper som de gir et pedagogisk og sykepleiefaglig innhold. Forskere og tenkere som har uttrykt syn på kunnskap og kunnskapsformer trekkes også inn.

Problemstilling: Med dette som utgangspunkt stiller jeg spørsmålet: Hva skjer i samspillet mellom sykepleierstudentene og praksisveileder med hensyn til å oppøve og utvikle et faglig og reflekterende skjønn i sykepleieutøvelsen?

Metode: Studien en åpen kvalitativ studie med en utforskende design som er forankret i fenomenologi. Samspillet mellom sykepleierstudentene og praksisveileder studeres gjennom observasjonsstudier. Datamaterialet er skapt gjennom levd observasjon, uformelle samtaler og intervju samt offisielle og uoffisielle dokumenter.

Resultater: Når læringsmiljøet preges av faktorer som ivaretakelse, åpenhet, trygghet, sikkerhet samt kunnskaper, opplever studentene sengeposten som en kontekst der det er et godt miljø å lære i. Det handler i bunn og grunn om at personalet har omsorg for hverandre – og studentene. I denne sengeposten ble det samarbeidet om miljøskapende tiltak, humor og hygge styrket fellesskapet og bidro til en lagånd og en positiv atmosfære som la et godt grunnlag for trivsel og læring for studentene. Studentene oppfatter at egeninnsats knyttet til forberedelser til praksisstudiene ikke er nødvendig ut over den forberedelse høgskolen gir. Studentene oppfatter at betydningen av egeninnsats først og fremst er knyttet til det å lese teori underveis for å forstå noe på nytt, det å vise interesse, være aktiv å ta initiativ og oppsøke læresituasjoner. Likeså muligheter til å engasjere seg i stadig mer komplekse arbeidsoppgaver gjennom et tilpasset ansvar der «en får gjøre selv». På denne måten oppfatter studentene å ta ansvar for egen utdanning og læring. Praksisveileder er en sentral pådriver i denne prosessen. Men et viktig poeng er, at studentene selv vil kunne velge måten å engasjere seg på i de læringsmulighetene som omgivelsene tilbyr. Derigjennom er det vist at studentenes handlekraft, engasjement og intensjoner er vel så viktig som de mulighetene omgivelsene gir for læring. Hovedfunnet i denne studien er «den gode veilederen for studentene» i sengeposten. I samspillet mellom studentene og praksisveileder er praksisveileders veiledning i sengeposten karakterisert av at hun er en god rollemodell for studentene. Praksisveileders veiledning i sengeposten kan karakteriseres som et samspill i refleksjonsoaser preget av samarbeidende deltakerrelasjoner der dannelse skjer gjennom pedagogisk takt, og der nødvendig tid og rom er avsatt for studentene.

Seeing with the heart’s eye

Background and purpose. There is broad agreement that caring is central in the process of nursing. This thesis is based on an idea that caring and expert nursing practice is based on a professional and reflective judgment, and different ways of actions are considered for the good of the patient. It is a matter of being able to see with openness and with ease on the one hand, and academically exploringly and evaluating on the other, or to see unreservedly and receptively and at the same time freshly and expansively. Judgment is a matter of developing a distance – or a space – in relation to what is to be judged. Judgment is a work of interpretation, and language is active. It then becomes important that the language of judgment contributes to giving to judgment the space required for reasoning, for making an assessment and for performing a rational argumentation for that which is to be judged.This is a difficult task and must evolve through repetitive training. The nurse cannot be lead by instructions alone. This will eventually lead to an instrumentalistic approach. The aim of the thesis is to share knowledge that provide greater insight and understanding of what is going on in the interaction between nursing students and the nursing practice supervisor concerning learning and developing of skills concerning judgment actions.

Theoretical framework. The framework that provides the basis for this thesis is that caring nursing practice is embedded in a situational understanding. Situational understanding is brought alive through a professional and reflective judgment. In order to enlighten this point of view, I have based my thesis on Kari Martinsens phenomenologically based theories. Scientists that broadens the phenomenological approach are also taken into consideration.

Research question. I pose the question: What happens in the interaction between nursing students and the nursing student practice supervisor concerning the training and development of a professional and a reflective judgment in nursing care?

Method. The thesis is designed as an open study using a qualitative exploratory design that is embedded in phenomenological theoretical framework. The interaction between nursing students and the nursing practice supervisor are studied by researcher observation, dialogues conducted in the here and now perspective between researcher and participants. Researcher led interviews with nursing students were conducted. Nursing students documents and hospital ward documents were studied.

Results. The learning environment in the hospital ward is essentially created by the staff caring for each other and the students. When the ward atmosphere is characterized by such factors caring, transparency, safety, security and a sound knowledge base the students will then experience a milieu of learning and developing opportunities. The ward atmosphere was furthermore characterized by a team work spirit that furthermore enhanced the learning process. The nursing students do not perceive themselves as preparing for hospital ward practice. The nursing students see their primary task during hospital ward practice to broaden their theoretical platform. This to be able to understand more , to come forward to show interest take initiative to go forward into new more complex tasks with a safe background built on a safe ward environment. This background make the nursing student more secure and responsible for their own learning process. The student nursing supervisor is fundamental in this process as well as the ward atmosphere, creating an important backdrop for nursing student learning process. The main conclusion of the thesis is the importance of the role model function of the nursing student supervisor in the hospital ward. The student nursing supervisor is instrumental in creating a safe, predictable and stimulating environment enhancing nursing students learning process. An interplay in reflection oasises characterized by nursing students mutually taking part in a setting of pedagogical thoughtfulness, where necessary boundaries concerning time and space are safeguarded.