Mestringsforventning og fullføring av videregående skole blant første- og andregenereasjon innvandrere

Abstract

Det er en utfordring for utdanningssystemet i Norge at mange elever ikke fullfører videregående skole og at innvandrere fullfører i mindre grad enn ikke-innvandrere. For å forstå bedre hva som kan gjøres i skolen for å bidra til at flere innvandrerelever fullfører videregående skole, er det viktig å få kunnskap om hva som kan være årsakene til at de ikke fullfører. Målet med denne studien var derfor å undersøke faktorer som vi antar påvirker om innvandrerelever fullfører videregående skole eller ikke.

I den pedagogiske forskningen har det vært stor interesse for hvilken betydning elevers mestringsforventning (self-efficacy) har i skolesammenheng. Tidligere forskningsresultater har bekreftet antagelser om at høy mestringsforventning har sammenheng med høy reell og opplevd mestring og at elever som opplever mestring får bedre skoleresultater og øker sin motivasjon for videre skolegang. Dermed øker også sannsynligheten for at de fullfører videregående skole. Det er imidlertid i liten grad undersøkt mestringsforventning hos ulike innvandrergrupper i Norge og om dette har en sammenheng med om de fullfører videregående skole.

I denne studien ble det derfor undersøkt om det for første- og andregenerasjon innvandrergutter og -jenter er: 1) forskjell på om de fullfører videregående skole, 2) forskjell på deres nivå av generell mestringsforventning; og 3) en sammenheng mellom mestringsforventning og fullføring av videregående skole. Det ble benyttet data fra en stor representativ spørreskjemaundersøkelse, Ungdomsdelen av Helseundersøkelsen i Oslo (UNGHUBRO), gjennomført i regi av Folkehelseinstituttet (FHI) og data fra Nasjonal utdanningsdatabase (NUDB). Data fra de to kildene ble koblet på individnivå.

Resultatene viste at andelen førstegenerasjon innvandrere som fullførte videregående skole var lavere enn andelen andregenerasjon innvandrere som fullførte. Dette funnet stemmer overens med tidligere forskning gjort på feltet. Forskjellen mellom første- og andregenerasjon innvandrergutter var på 12,2 prosentpoeng (henholdsvis 41,2 % og 53,4 %) og forskjellen mellom første- og andregenerasjon innvandrerjenter var på 11,6 prosentpoeng (henholdsvis 62,5 % og 74,1 %). Disse forskjellene er så store at de har praktisk betydning. Det ble imidlertid ikke funnet signifikant forskjell i nivå av mestringsforventning mellom de to gruppene. Ingen signifikant sammenheng mellom nivå av mestringsforventning og fullføring av videregående skole hos førstegenerasjon innvandrere (gutter og jenter) og andregenerasjon innvandrergutter ble funnet. Resultatene viste derimot signifikant sammenheng hos andregenerasjon innvandrerjenter, nemlig at oddsen for å fullføre videregående skole sank ved økende nivå av mestringsforventning. Dette funnet er overraskende og motsatt av teori og empiri om at høyere mestringsforventning har sammenheng med høyere sannsynlighet for å fullføre videregående skole. Sammenhengen som ble funnet her var imidlertid ikke sterk og kan skyldes type I-feil, det vil si at resultatene viste en sammenheng som ikke var der.

Designet og metodene som ble benyttet i studien og risiko for tilfeldige- og systematiske feil som seleksjonsbias, informasjonsbias og confounding blir drøftet. Deretter diskuteres alle resultatene i forhold til tidligere forskning før resultatene fra problemstilling to og tre diskuteres i forhold til teori om mestringsforventning og Deci og Ryan sin teori om selvbestemmelse.