Barnehagelæreren og profesjonell kompetanse: En kvalitativ studie av hvordan pedagogen utøver den profesjonelle kompetansen for å skape en felles forståelse for barns medvirkning

Abstract

Jeg har i denne masteroppgaven vært opptatt av hvordan pedagogens utøvelse av den profesjonelle kompetansen kan være med å skape en felles forståelse for barns medvirkning. Mine forskningsspørsmål har vært hvilken betydning den uformelle veiledningen har for kompetansen, og hvordan barns medvirkning kan bli en del av de pedagogiske prosessene som skjer i barnehagen. Alt sett i lys av pedagogens egen refleksivitet over egen profesjon. Kvalitet i dagens barnehage krever pedagoger med en høy pedagogisk bevissthet rundt egen profesjon og yrkesidentitet. I denne studien ønsker jeg å løfte frem det særegne ved pedagogen og handlingskompetansen som bidrar til en felles forståelse for barns medvirkning.

I denne oppgaven har jeg tatt utgangspunkt i en sosialkonstruktivistisk tilnærming . Grunnideen til det sosiokulturelle perspektivet, er at de sosiale forholdene, konteksten synliggjøres og at subjektets egen aktive innflytelse på egen læring tydeliggjøres (Nygren 2004). Denne sosiokulturelle forståelsen av kunnskap og kunnskapsutvikling er nært knyttet til erfaringslæring og veiledning, konstruert i et sosialt fellesskap.

Teori som anvendes er blant annet den profesjonelle handlingskompetansen til Nygren(2004) og den kraftfulle refleksjonen til Søndenå (2004). Dette har vært mitt utgangspunkt for å belyse handlingskompetanse og refleksjon som nødvendige kompetanser for å skape en felles forståelse for barns medvirkning.

Jeg har valgt å belyse min problemstilling gjennom en kvalitativ tilnærming, nærmere bestemt deltagende observasjon med feltnotater og gruppeintervju. Denne trianguleringen av metoder vil være med å styrke troverdigheten i studien.

Ut i fra empiri og dataanalyser, er det tre sentrale fenomen som utpeker seg i pedagogens utøvelse av den profesjonelle kompetansen. Det er anerkjennelse, refleksivitet og nærværende tilstedeværelse.

Mine funn tyder på at utøvelsen av den profesjonelle kompetansen fordres av en bevisst pedagogisk barnehagelærer som har kunnskap og kompetanse om anerkjennelse, refleksivitet og tilstedværelse. Det handler om de hverdagslige møtene mellom menneskene i barnehagen som danner forutsetning for barns medvirkning. Dette forutsetter en pedagog som evner å kunne møte den Andre som et subjekt - et selvstendig, handlende individ - og vise respekt for den andres integritet og rett til medvirkning.