"Samtalen med barn": En kvalitativ studie om samtalens betydning for det forebyggende arbeidet i barnehagen

Abstract

Barnekonvensjonen, barnehageloven og ulike føringer i rammeplan peker i samme retning – vi skal løfte fram barns perspektiv og tanker som viktige og meningsfulle. Barns livsspørsmål og barns undring kommer til utrykk på varierte vis, barns behov for å forstå og håndtere sin egen verden er sider ved barndommen som skal tas på alvor. Frofessor Størksen (2014) viser i sin forskning at det er bekymringsfullt å se hvor lite verbal kontakt det er mellom voksne og barn i barnehagen.

Denne studien ønsker å belyse den forebyggende effekten av samtalen med barn. For å belyse dette støtter studien seg til en kvalitativ intervjuundersøkelse hvor tre pedagoger med relevant erfaring har delt sine tanker og erfaringer fra samtaler med barn.

Studien fokuserer i stor grad på egenskaper hos pedagogen og de ansatte i barnehage, deres fagkunnskap og rolle kan ikke underkjennes. Hvordan pedagoger med det særskilte veiledningsansvaret reflekterer med alle ansatte er av stor betydning for dialogen med barn. Refleksjon over personlige og faglige holdninger er viktig for å gi barn den støtte de trenger til å fortelle i et klima preget av åpenhet og trygghet. Med bakgrunn i dette fokuserer denne studien i stor grad på voksenes holdninger, verdier og væremåte som er avgjørende for hvordan pedagoger fremmer eller hemmer åpenhet i samtale. Å møte barn med anerkjennelse og empati fordrer at vi snakker mindre og lytter mer, det krever både evne og vilje til å forstå de mange og varierte utrykkene barn har.

Det forebyggende arbeidet i barnehagen handler i stor grad om å gi barn verktøy for å forstå seg selv og seg i verden. Befring (2012) sier at forebygging handler om å begrense sannsynligheten for at problemer vil oppstå. Sett i et slikt perspektiv kan barns trygghet til å utrykke seg, ut fra sitt funksjonsnivå, gi pedagoger unike muligheter for innblikk i barns liv og på den måten vil pedagogen stå sterkere med tanke på å forstå det enkelte barn bedre. Slik kan pedagogen med større forståelse og innsikt kan veilede barnet og legge til rette for trivsel, vekst og rom for undring.