Ungdomsskoleelevers prestasjoner i matematikk: En kvantitativ studie av ungdomsskoleelevers motivasjon, selvoppfatning, hjelpesøkende atferd og stimulering fra læringsmiljøet i matematikk med fokus på elevenes prestasjonsnivå

Abstract

Denne masteroppgaven forsøker å undersøke om det er en sammenheng mellom sterke, middels og svake elevers prestasjoner i matematikk og deres motivasjon, selvoppfatning, hjelpesøkende atferd og stimulering fra læringsmiljøet i faget. Problemstillingen blir belyst ved å ta utgangspunkt i motivasjonsteori, med vekt på Ryan og Deci (2000) sitt skille mellom indre og ytre motivasjon, og ved vekt på tidligere motivasjonsforskning innenfor matematikkdidaktikk. Videre vil jeg bruke Skaalvik og Skaalvik (2012) selvoppfatningsteori hvor jeg legger vekt på elevenes akademiske selvoppfatning, men også se på forskning utført av Stipek et al. (1998) og Johnston-Wilder og Lee (2010) for å se på hjelpesøkende atferd og til slutt Bakken og Seippel (2012) og Grønmo et al. (2012) for å se på læringsmiljøets betydning. En kvantitativ undersøkelse ble utført vårsemesteret 2014 hvor cirka 200 åttendeklasseelever deltok.

Undersøkelsene som ble foretatt viser at det er en positiv og moderat sammenheng mellom elevers motivasjon, hjelpesøkende atferd og stimulering fra læringsmiljøet og deres prestasjonsnivå i matematikk og positiv og sterk sammenheng mellom elevers akademiske selvoppfatning og deres prestasjonsnivå i matematikk. Selv om alle variablene viser en sammenheng med elevenes karakterer, viste regresjonsanalysen at bare elevenes akademiske selvoppfatning var signifikant og som derfor i størst grad predikerer elevenes karakterer.

Hovedfunnene i min studie viser også at de elevene som får femmere og seksere har bedre motivasjon, akademisk selvoppfatning, hjelpesøkende atferd og stimulering fra læringsmiljøet enn elevene som får toere og treere. Altså viser mine data at elevenes verdi i selvoppfatning, motivasjon, hjelpesøkende atferd og betydningen av læringsmiljøet øker med elevenes karakterer, selv om de statistiske analysene viser at ikke alle forandringene er signifikante.

Siden alle variablene har gode korrelasjoner med hverandre, er det rimelig å anta at disse variablene henger sammen og at alle variablene vil være avgjørende for elevenes prestasjonsnivå i matematikk.