Veiledning som arbeidsmetode i en flerkulturell barnehage

Abstract

I denne masteroppgaven ser jeg nærmere på hvordan en gruppe pedagogiske ledere arbeider med pedagogisk veiledning i forbindelse med inkluderingsprosesser i barnehagen. Problemstillingen er: På hvilken måte kan pedagogisk veiledning blant personale bidra til å anerkjenne mangfoldet og legge til rette for inkluderende prosesser i barnehagen? Norge har i løpet av de siste ti-årene endret seg og blitt et mer flerkulturelt samfunn, og bakgrunnen for valg av tema er de samfunnsendringene som har funnet sted de senere år. Sentralt i valg av tema er også min erfaring med arbeid med et etnisk, kulturelt og språklig mangfold av både barn og voksne. Barnehagene har på grunnlag av disse endringene blitt en samfunnsarena med et mer mangfoldig innhold. På grunn av dette kan vi mer enn tidligere oppleve å kunne bli påvirket av andre mennesker og kulturer, og dette setter sitt preg på barn og voksnes hverdag i ulik grad. Barnehageansatte kan oppleve endringene som har skjedd i barnehagesektoren forskjellig. For barnehagen som lærende organisasjon og for de ansatte kan endringene derfor skape et behov for en arena med mulighet for refleksjon. Veiledning kan i denne sammenheng gjøre arbeidstakere tryggere, og det kan styrke personalet og organisasjonen, ved at det åpnes for muligheter samtidig som det kan ansvarliggjøre den enkelte medarbeider.

Jeg har benyttet meg av kvalitativ forskningsmetode med en fenomenologisk tilnærming. I forbindelse med datainnsamling til masteroppgaven er et fokusgruppeintervju med en gruppe pedagogiske ledere fra informant-barnehagen, og informasjon fra denne barnehagen sin årsplan sentralt. Informant-barnehagen har barn fra fire verdensdeler og 20 forskjellige land. Aktuell teori og tidligere forskning på området er også sentralt for å kunne belyse problemstillingen.

Funnene som jeg har drøftet ser ut til å vise at informantene fremstår som opptatt av å møte andre mennesker med anerkjennelse, og de ser ut til å uttrykke anerkjennelse som et grunnleggende behov hos mennesker, og et viktig tema i barnehagesammenheng og i samfunnet forøvrig. Praksisfortellinger ble trukket frem som et arbeidsverktøy de hadde gode erfaringer med, og det ser ut til å være en felles opplevelse hos informantene at det er en arbeidsmetode som synliggjør og ansvarliggjør den enkelte medarbeider. Dette er et arbeid som ser ut til å være en motivasjonsfaktor for dem. Det kom også frem av funnene at de i informant-barnehagen har flere felles arrangementer sammen med barn og foreldre, og at det i forbindelse med disse arrangementene ble skapt en rekrutteringsarena til barnehagen.

In this master thesis I am looking into how a group of educational leaders are working with educational guidance related to inclusion processes in the kindergarten. The issue is: In what way can educational guidance among the personnel help recognizing the diversity and facilitate inclusive processes in the kindergarten? For the last decades Norway has become more multicultural. The basis for the choice of topic is the social changes that have taken place in the recent years. Central to the choice of topic is also my experience of working with an ethnic, cultural and linguistic diversity among adults and children. The kindergarten has on basis of these changes become a social arena with a more diverse content. Because of this we can more than previous experience to be influenced by other people and cultures, this influences children and adults' everyday lives in varying degrees. Kindergarten employees may experience changes that have occurred in the kindergarten differently. For the kindergarten as a learning organization and for the employees, changes may create needs for an arena with opportunity for reflection. Guidance can in this context make employees more comfortable, and it can support the staff and strengthen the organization. It may also open up posibilities that may accountable to each individual employee.

I have used qualitative research method with a phenomenological approach. In connection with the data collection for the thesis is a focusgroup consisting of educational leaders interviewed. The information from the informant-kindergarten's year-plan document was also central. There were children from four continents and 20 countries in the informant-kindergarten. Current theory and previous research in this area were also central to highlight the issue.

The findings I have discussed seem to indicate that the informants appear to be keen to meet other people with recognition, and they seem to express recognition as a basic need in people, and an important theme in kindergarten context and in society at large. Experience stories written by the employees was highlighted as a method they had good experiences with, and it seems to be a common experience among informants that this is a method that is exposing and empowering the individual employee. This is a task that seems to be a motivating factor for them. In the informant-kindergarten they arange several events with children and parents together. This also seems to accommodate an arena for recruitment for the kindergarten.