Show simple item record

dc.contributor.authorDalland, Eva Signora Brustadnb_NO
dc.date.accessioned2014-12-19T14:39:48Z
dc.date.available2014-12-19T14:39:48Z
dc.date.created2014-07-22nb_NO
dc.date.issued2014nb_NO
dc.identifier735071nb_NO
dc.identifier.isbn978-82-326-0320-6 (trykt utg.)nb_NO
dc.identifier.isbn978-82-326-0321-3 (elektr. utg.)nb_NO
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/269949
dc.description.abstractAvhandlingen omhandler vurderingsformen og sensors verktøy i førerprøven klasse B i Norge. Tanken bak prosjektet i denne studien er at vurderingsformen i førerprøven påvirker operasjonaliseringen av læreplanen, og derigjennom også trafikksikkerheten. Bakgrunnen for denne studien er det gapet som oppstår når læreplan for føreropplæring klasse B forankres innenfor et konstruktivistisk perspektiv, mens vurderingsformen i førerprøven forblir innenfor et positivistisk perspektiv. Dagens førerprøve speiler ikke de arbeidsmåtene som fremmes i læreplanen. Hensikten med denne studien har vært å utvikle og framskaffe kunnskap om arbeidsmåter og verktøy som kan brukes i en framtidig førerprøve. I dagens førerprøve har sensor kun anledning til å fatte vedtak på grunnlag av observasjon, noe som er med på å begrense muligheten for vurdere om hovedmålene for opplæringen er nådd. Læreplanen har et hovedmål om at eleven utvikler kompetanse i å kjøre bil på en ansvarlig måte. Gjennom problemorienterte arbeidsmåter, refleksjon og selvvurdering skal eleven blant annet utvikle selvinnsikt og risikoforståelse som har betydning for hvordan han kan utvikle seg som bilfører også etter førerprøven. Problemstillingen i denne studien ble derfor: Hvordan kan førerprøven utvikles og gjennomføres slik at vurderingsformen harmonerer med det pedagogiske perspektivet og intensjonene i den gjeldende læreplanen for føreropplæring? For å kunne besvare problemstillingen valgte jeg å gjøre et intervenerende prosjekt som pågikk i et år, der åtte førerprøvesensorer fra to trafikkstasjoner deltok. I prosjektet er det gjort intervensjoner, som innebærer at sensorene i prosjektet bidro til å skape nye løsninger som de utprøvde i reelle førerprøver. Intervensjonsstudien er forankret innenfor kulturhistorisk aktivitetsteori, og vektlegger utvikling av kunnskap gjennom kollektivt samarbeid. Avhandlingen gir en beskrivelse av førerprøvens historiske utvikling. I den teoretiske fordypningen i studien diskuterer jeg førerprøven i lys av teorier om formativ vurdering og konstruktvaliditet. Ved slutten av prosjektet hadde sensorene og jeg utviklet en førerprøve som inneholdt oppgaver der kandidaten gjennomførte selvvurdering og refleksjon. Oppgavene som ble gitt i førerprøven i prosjektet står i samsvar med de føringene som er gitt i gjeldende læreplan for førerkort klasse B. I intervensjonsstudien er det framskaffet empiri om sensorenes kollektive aktivitet og læring i prosjektet, og om hvordan verktøyene som ble utviklet og utprøvd fungerte. Gjennom prosjektet er det framskaffet empiri om hvordan dialogen kan brukes som verktøy i førerprøven. Funnene er basert på kvalitative data framkommet gjennom analyse av et omfattende datamateriale fra sensorenes logger, svar på spørreskjema fra kandidatene, observasjon under utprøvinger og intervju med kandidatene, og sluttintervju med sensorene i prosjektet. Funnene viser at verktøyene som ble utviklet og utprøvd i prosjektet, ga sensorene et bedre grunnlag for å gjøre en helhetlig vurdering av kandidatens kompetanse som bilfører. Sensorene opplevde at vurderingsformen i prosjektprøvene førte til at det ble enklere å skille mellom de kandidatene som har god nok og de som ikke har god nok kompetanse som bilfører. Funnene tilsier at kandidatenes tiltro til sensors vurdering ble styrket gjennom oppgavetype og arbeidsmåte i prosjektprøvene. Funnene viser at kandidatene opplevde at de ble involvert i vurderingen under førerprøven, og at de fikk god forståelse for resultatet. Dette kan ha stor betydning for hvordan kandidaten nyttiggjør seg kunnskap og erfaringer fra førerprøven i etterkant. De fleste kandidatene som ikke besto førerprøven, aksepterte resultatet og forsto hvorfor det ble slik. Funnene viser at nye arbeidsmåter og verktøy i prosjektprøvene ga positive ringvirkninger til undervisningen ved en del av trafikkskolene. Flere av kandidatene i prosjektet erfarte at trafikklæreren tilpasset sin undervisning i samsvar med arbeidsmåter og verktøy som ble utprøvd i prosjektprøvene. Funn viser også at en del av kandidatene forberedte seg på oppgavene på eget initiativ og under privat øving. I sluttdiskusjonen argumenterer jeg for at man bør se førerprøven som et virkemiddel for å operasjonalisere læreplanen og dens intensjoner, og at dette vil ha en positiv innvirkning på elevens læringsprosess. Dette vil kunne forsterke elevens risikotenkning, refleksjon og selvvurdering, som utgjør en viktig basis for å videreutvikle seg som bilfører etter førerprøven. Jeg argumenterer for at vi må våge å ta i bruk nye arbeidsmåter i vurderingsarbeidet ved førerprøven, og at dette vil kunne være et nødvendig virkemiddel i en helhetlig tenkning i framtidens trafikksikkerhetsarbeid. På den måten kan førerprøven utgjøre et enda større bidrag i å oppfylle Nullvisjonen, som er samfunnets langsiktige målsetning om ingen drepte eller hardt skadde i trafikken.nb_NO
dc.description.abstractThe driving test in a holistic perspective– An intervention study The thought behind this study of the examiner’s working methods and tools for the assessment in the driving test for category B in Norway, is that the type of assessment influences how the curriculum will be operationalized, and through that, road safety. The background for this study is the gap that arises when the driver education curriculum is rooted in a constructivist perspective, while the type of assessment used in the driving test still is rooted in a positivist perspective. The driving test today does not reflect the working methods that are emphasized in the curriculum. The aim of this study was to develop working methods and assessment tools that can be experienced as more harmonious with the constructivist perspective on learning in the curriculum, and to generate knowledge that can be used in the construction of the driving test in the future. So when I talk about the driving test developed in this project, I give the word test a wide meaning. Today, the examiner can only make a decision based on observations, and this minimizes the possibility to assess how the main goal for the driver education is reached. The main goal in the curriculum is that the learner shall develop a competence to drive the car in a responsible way. By using problem-oriented methods, reflections and self-assessment, the learner shall develop self-awareness and risk understanding, which influence how the driver will develop after the driving test. The main research question in this study is: How can the driving test be developed and conducted so that the assessment will be in harmony with the educational perspective and the intentions in the existing curriculum for driver education? To answer this main research question, I decided to do a project for about one year, together with eight examiners in two of the Public Road Administration`s local offices. Interventions were done, which implies that the examiners contributed to create new solutions and tried these out in real driving tests. The intervention study is rooted in the cultural- historical activity theory, emphasizing the development of knowledge in collaborative activity. The thesis gives a description of the driving test’s history in Norway. In the theoretical study I discuss the driving test against theory about formative assessment and construct validity. At the end of the project the examiners and I had developed a driving test with tasks of selfassessment and reflections. The tasks given in the driving test in the project are seen as more in accordance with the guidelines in the curriculum for the driver education. In a qualitative study I have generated empirical data about how the dialogue can be used as a tool in the driving test. The examiners collaborative activity and learning in the project is one of the results, and the function of the tools that were developed and tried out, is another. These findings have appeared through analysis of the examiners logbooks, answers from questionnaires, observations of the driving test, interviews with candidates, and a final interview with the examiners in the project. Findings show that the tools which were developed and tried out in the project led to a better basis for the examiner to do a holistic assessment of the candidates’ competence as drivers. The examiners said that this new form of assessment in the project-tests made it easier to identify if the candidate had good enough competence for driving, or not. Findings show that the candidates trusted the examiners’ assessments when using these project-tests. The candidates felt they were involved in the driving test, and that they understood the result. This can be important when we talk about how the candidate uses his or her knowledge and experiences made in the driving test, afterwards. Almost every one of the candidates, also those who did not pass, accepted and understood the result of the project-test. The findings show that new working methods and tools in the project-tests influenced the teaching at some of the driving schools. Some of the candidates’ said that their driving teacher adjusted his teaching to be in accordance with the working methods and tools tried out in the project- tests. In the final discussion I argue that we ought to see the driving test as an activity that should operationalize the curriculum and its intentions. In this way the learners’ hazard perception, reflection and self-assessment can expand, and it can be an important basis for continuing to develop as a good car driver after the driving test. I argue that we have to dare to use these new working methods and that this could be an essential support regarding road safety work. In this way the driving test can be a contribution to reach the Vision Zero. This concept is a long-term goal in our Norwegian community, aiming for no fatalities or serious injuries on our roads in the future.nb_NO
dc.languagenornb_NO
dc.publisherNorges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse, Pedagogisk instituttnb_NO
dc.relation.ispartofseriesDoktoravhandlinger ved NTNU, 1503-8181; 2014:199nb_NO
dc.titleFørerprøven i et helhetlig perspektiv: En intervensjonsstudienb_NO
dc.typeDoctoral thesisnb_NO
dc.contributor.departmentNorges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse, Pedagogisk instituttnb_NO
dc.description.degreePhD i pedagogikknb_NO
dc.description.degreePhD in Educationen_GB


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record