Show simple item record

dc.contributor.advisorMjaavatn, Per Egilnb_NO
dc.contributor.authorStensønes, Gunn Elisabethnb_NO
dc.date.accessioned2014-12-19T14:39:41Z
dc.date.available2014-12-19T14:39:41Z
dc.date.created2014-04-28nb_NO
dc.date.issued2013nb_NO
dc.identifier714472nb_NO
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/269906
dc.description.abstractBakgrunn: De senere år har det blitt mer vanlig at elever med hørselsvansker får innvilget lydutjevningsanlegg som hjelpemiddel i undervisningssituasjonen. Dette er et hjelpemiddel som ikke bare elevene med hørselsvanske har nytte av, men også de andre elevene i klassen og lærerne uttrykker at de opplever det som veldig positivt. Gjennom min jobb som audiopedagog møter jeg mange elever og lærere som bruker denne type anlegg til daglig, og mitt inntrykk har vært at de aller fleste ser på dette som en berikelse. Problemstilling: Bruk av lydutjevningsanlegg til elever med hørselsvansker i undervisningssammenheng – hvordan kan dette være en berikelse for lærer og medelever også? Metode: Jeg har benyttet en kvantitativ metode og gjennomført en nettbasert spørreundersøkelse til lærere som underviser i klasserom der det er montert lydutjevningsanlegg som hjelpemiddel for elever med hørselsvansker. Problemstillingen besvares ved å finne svar på fem forskningsspørsmål. Resultat: Det var 54 personer som besvarte undersøkelsen. Dette er lærere i Møre og Romsdal som underviser i klasserom der det er montert lydutjevningsanlegg som hjelpemiddel for elever med hørselsvansker. 88 % av respondentene oppgir at de bruker anlegget ofte eller alltid. I tillegg har 94 % svart at de opplever det som litt eller veldig positivt for sin egen del å bruke anlegget. Respondentene sier også at de ser effekt av anlegget ved at elevene oppfatter mer, følger bedre med og blir roligere. Analyse av datamaterialet viser at jo flere elevmikrofoner som brukes, jo større effekt oppgir lærerne at de syns anlegget har. Det er en signifikant sammenheng mellom antall elevmikrofoner som brukes og svar om at elevene oppfatter mer og følger bedre med. Mer enn halvparten av respondentene vet ikke om det er gjort målinger av etterklangstid i rommet der anlegget er montert. Dette tyder på lite bevissthet rundt viktigheten av gode lydforhold i rommet. Veldig få av lærerne vet type og størrelse hørselstap eleven har. Dette viser at det er behov for mer informasjon og opplæring.nb_NO
dc.languagenornb_NO
dc.publisherNorges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse, Pedagogisk instituttnb_NO
dc.subjectlydutjevningsanleggno_NO
dc.subjecthørselno_NO
dc.titleBruk av lydutjevningsanlegg i skolennb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.source.pagenumber43nb_NO
dc.contributor.departmentNorges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse, Pedagogisk instituttnb_NO


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record