Dialog i organisasjoner: En kvalitativ undersøkelse av dialogens rolle i organisasjoner

Abstract

Problemstillingen for denne studien er «Hvilken rolle opplever leder og ansatt at dialogen har i organisasjoner?». Ut fra denne problemstillingen valgte jeg en kvalitativ metode med en fenomenologisk tilnærming. Jeg valgte seks informanter fra to organisasjoner, to ansatte og en leder fra hver organisasjon. Begge lederne var på mellomledernivå. Jeg benyttet semistrukturerte intervjuer. Ut fra analyse av det empiriske materialet utviklet jeg tre kategorier som fremsto som sentrale for å beskrive dialogens rolle i organisasjoner: å få oversikt, å skape relasjoner og å bli verdsatt. Dialogen var ansikt til ansikt, og gjennom dialog generelt og uformell løpende dialog spesielt fikk alle informantene stadig påfyll av informasjon på en måte som gjorde at de kunne tilpasse mengde og type informasjon til det behovet den enkelte hadde. Dette gjorde at de opplevde å ha oversikt over sin arbeidshverdag. Dialogen bidro til at informantene følte seg verdsatt, både ved at den i kraft av sin fysiske tilstedeværelse ga anledning til å gi løpende direkte verbal tilbakemelding, samt at det dialogiske aspektet som ligger i denne fysiske tilnærmingen i seg selv fremsto som respektfull og anerkjennende og bidro til at de ansatte følte seg inkludert og verdsatt. Dialogen bidro også til å skape og vedlikeholde gode relasjoner som fremsto som viktige for å oppleve god kommunikasjon, motivasjon og trivsel. Det teoretiske rammeverket jeg har valgt å tolke empirien i lys av er hentet fra relasjonsteori, teori om kommunikasjon og dialog.