Verden i barnehagen: Flerkulturell praksis gjennom materialitet

Abstract

Gjennom et feltarbeid bestående av observasjoner i Berg barnehage, mine egne erfaringer som barnehagelærer og relevant teori har jeg studert hvordan kulturelt mangfold gjøres i hverdagen i barnehager. Jeg har fokusert på materialitet som jeg definerer som ulike objekter, som for eksempel mat og leker, som blir brukt i disse barnehagenes hverdag. I begrepet «materialitet» har jeg også valgt å inkludere hendelser som materialiserer seg gjennom musikk og språk, slik som eventyr og folkeeventyr, sanger rim og regler, bursdagsfeiringer osv. Min problemstilling er: Hvordan gjøres det kulturelle mangfoldet i en barnehagehverdag, med vekt på materialitet? Jeg har seks ganger vært i Berg barnehage og observert. Barnehagen, som er lokalisert i et ruralt strøk i Midt-Norge, har flere kulturelle minoriteter enn etnisk norske barn representert. På mine besøk har jeg observert deler av hverdagen og jeg har studert barnehagens materialitet i form av dens leketøy, bilder på veggene, bøker, mat etc. Jeg har bare fokusert på materialiteten innendørs. Noen tradisjonelle rutiner, som å servere brødskiver og pålegg til lunsj, kan lett ende opp med fokus på hvem kan spise hva mht religiøse regler enn bare være et fellesskap rundt et godt måltid mat sammen. Gjennom internett og YouTube kan man finne en opptreden av demokrati i samsvar med Biesta (2007) ved å skape et fellesskap gjennom sanger som denne gruppen mennesker «rocker til» her og nå. I tillegg til observasjoner har jeg benyttet ulik teori. For eksempel Bundgaard og Gulløv (2008) som gjennom etnografisk feltarbeid i to danske flerkulturelle barnehager reflekterer rundt ulike utfordringer som personalet, foreldrene og barna her møter. I tillegg Gullestad (2002) som fokuserer på hvordan den norske majoritetsbefolkningen snakker om og forholder seg til Norges nye innbyggere. Gjevran mfl. (2006) som gir teoretiske og praktiske eksempler på hvordan mangfold kan uttrykkes, skapes, utforskes og samarbeides om i barnehager, har hatt stor verdi for min oppgave. Dette gjelder også Lauritsen (2011) som gjennom feltarbeid, intervjuer og observasjoner har forsøkt å finne noen svar på hvordan ansatte i to ulike flerkulturelle barnehager i Midt-Norge konstruerer deres utfordringer i å møte og jobbe med flerkulturelle barnegrupper. Mitt mål med dette prosjektet er ikke å gi noen konklusjoner på hvordan man skal handle, men målet er å skape refleksjoner rundt barnehagepraksisen mht det flerkulturelle mangfoldet. Refleksjoner rundt hva vi gjør og hvordan vi handler kan åpne opp for nye måter å gjøre det flerkulturelle i barnehagens hverdag.

 

Through field work in terms of observations in Berg barnehage, my own experiences from working as a preschool teacher and relevant theory, I have studied and reflected around how cultural diversity is shown in the everyday life in Early Childhood and Care Institutions (ECEC Institution). I have focused on the materiality which I define as different kinds of objects, like food and toys, that are being used in the everyday life in these ECEC Institutions. Within the term «materiality» I have also chosen to include events that materialise itself through music and language such as fairy – and folktales, songs, rhymes, birthday celebrations etc. My problem question is: How is the cultural diversity being done in the everyday life in a ECEC Institution, with focus on materiality? I have six times visited Berg barnehage which is located in a rural area in Mid-Norway. This institution has more cultural minority groups than ethnic Norwegians represented. On my visits I have observed parts of the everyday life and I have been studying the institution’s materiality in form of their toys, pictures on the walls, books, food etc. I have only focused on the materiality indoor. Some traditional routines like open-face sandwiches served for lunch, can easily end up with focus on who can eat what due to religious rules rather than just be a jointly nice meal together. Through internet and YouTube you can find a appearance of democracy in accordance to Biesta (2007) by creating a fellowship in terms of songs that this group of people «rocks to» right here right now. Beside observations I have used different kinds of theories such as Bundgaard and Gulløv (2008) who through ethnographic field work in two Danish multicultural ECEC Institutions reflects around different kind of challenges the staff, the parents and the children in these two institutions are faced with. In addition Gullestad (2002) who focus on how the Norwegian majority population speaks about and relates to Norway’s new inhabitants. Gjevran et al. (2006) who gives theoretical and practical examples on how diversity can be expressed, created, explored and collaborated about in ECEC Institutions has been of special value for my thesis. This also applies Lauritsen (2011) who has tried to find some answers, by doing field work, interviews and observations, on how employees in two different multicultural ECEC institutions in Mid-Norway construct their challenges in facing and working with multicultural groups of children. My goal with this project is not to give any conclusions on how to operate, but to create reflections around practice in ECEC Institutions regarding cultural diversity. Reflections around what we do and how we act may open up for new ways of multicultural doing in the everyday life in ECEC institutions.