Kreativitet i dagens- og fremtidens skole for elever med AD/HD

Abstract

Formål: Formålet med denne studien er å undersøke om kreativitet blir skissert i individuelle opplæringsplaner (IOP) for elever med AD/HD i dagens skole og om kreativitet bør få et større fokus i fremtidens skole. Jeg vil fokusere på AD/HD fordi jeg mener det er en viktig med en empirisk undersøkelse av deres individuelle opplæringsplaner (IOP) og studere om kreativitet blir skissert i disse planene.

Bakgrunn: Dagens skole og læreplan, LK-06, fokuserer i stor grad på at alle elever skal bli flinkere i fem grunnleggende ferdigheter; å kunne uttrykke seg muntlig, å kunne lese, å kunne uttrykke seg skriftlig, å kunne regne og å kunne bruke digitale verktøy (Utdanningsdirektoratet, 2006).

Dagens økonomi fokuserer også på kunnskap, men har også et veldig stort fokus på kreativitet og innovasjon. Deler dagens skole dette synet på kreativitet med dagens økonomi? Hører kreativitet til i fremtidens skole og er det skissert i IOP for elever med AD/HD?

Et av argumentene ved implementeringen av LK-06 var at skolen ikke klarte å få løftet de svakeste elevene faglig (NOU 2010: 8). Hva betyr et høyt teoretisk kunnskapsfokus for elever med AD/HD i denne sammenhengen?

Problemstillingene: Problemstillingene i denne studien er: Blir kreativitet skissert i individuelle opplæringsplaner for elever med AD/HD?Bør kreativitet implementeres for elever med AD/HD i fremtidens skole? Metode: For å best kunne svare på disse to problemstillinger vil denne studien være oppbygget som et casestudie. Dette fordi jeg mener et casestudie er med på å gi dybde til et fenomen, på grunn av at det undersøkes gjennom flere innfallsvinkler.

Resultater: I denne studien ble 2 av 12 IOP´er analysert til å inneholde kreativitet. Kreativiteten som ble skissert var kun i estetiske fag; kunst og improvisasjon gjennom drama. I disse to planene vil jeg karakterisere at den skisserte kreativiteten er en personlig egenskap, det vises ikke til kreativitet som produkt. Denne studien tar for seg kreativitet gjennom to ulike perspektiver; kreativitet som personlig egenskap og som produkt. Problematiseringer på bakgrunn av at kreativiteten som er nevnt i disse IOP´ene befinner seg på et personlig nivå har stor plass i denne studien. Fokuset i de analyserte IOP’ene var hvilke kunnskapsmål som elevene skulle nå og den skisserte kreativiteten var kun nevnt ved en setning og det var ingen faglige mål knyttet til dette.

Den kunnskapsbaserte økonomien (dagens økonomi) skiller seg kraftig fra dagens læreplan og dermed muligens dagens skole. Kreativitet utenom estetiske fag har liten eller ingen plass i dagens skole. Unntaket er skoler som fokuserer på entreprenørskap. Om det er sammenhenger mellom AD/HD og kreativitet er på dagens forskings- og vitenskapsgrunnlag vanskelig å si noe om, selv om den del forskere har bevist sammenhenger mellom de to fenomenene. Økonomien har vært gjennom et paradigmeskiftet der kreativitet og innovasjon står sterkt og skolens oppgave er å utdanne mennesker til å møte fremtidens arbeidsmarked. Fortsetter vi fokuset på at elevene skal reprodusere kunnskap i stedet for å produsere ny kunnskap vil muligens dagens skole bli enda mer foreldet i møte med fremtiden. For elever med AD/HD vil fokuset på kreativitet og innovasjon muligens bety at de kan få brukt sin uro og ukonsentrasjon på en mer adekvat måte.