En brukerorientert skolehelsetjeneste?: En kvalitativ studie av ungdommers opplevelse av tilgjengelighet i tilbudet

Abstract

Temaet for denne oppgaven er valgt på bakgrunn av mitt ønske om å få innsikt i ungdommers oppfatninger og synspunkter på skolehelsetjenesten, en tjeneste som etter intensjonen skal være et tilgjengelig lavterskeltilbud for målgruppene barn og ungdom. Temaet blir belyst ut fra følgende problemstilling: Hvilke oppfatninger, ønsker og forventninger har ungdomsskoleelever til skolehelsetjenesten og helsesøsters rolle? Formålet med oppgaven er å få frem ungdommenes stemme og formidle et brukerperspektiv på skolehelsetjenesten.

Studien bygger på fokusgruppesamtaler med 8 jenter og 8 gutter på tiende trinn fra samme skole. Ungdommenes uttalelser blir presentert og drøftet med utgangspunkt i teori om ungdomstiden, brukermedvirkning, lovverk og føringer for skolehelsetjenestens arbeid. Disse rammene for forståelse er valgt på bakgrunn av hva som kom frem i intervjuene, og har ført frem til følgende fire hovedkategorier: informantenes oppfatninger av helsesøsters rolle og kvaliteter ved samhandling, behovet for en helsesøster å snakke med, barrierer mot å oppsøke skolehelsetjenesten og informasjon og markedsføring på ungdommens vilkår.

Noe av det jeg finner interessant i denne studien er at ungdommene virker å fokusere mer på de organisatoriske sidene ved skolehelsetjenesten fremfor å diskutere helserelaterte utfordringer knyttet til ungdomstiden. Tendensene ser ut til å være at ungdommene opplever skolehelsetjenesten som et lite tilgjengelig tilbud, de etterspør større kontinuitet og en mer synlig helsesøster på skolen. Ungdommene uttrykker videre at markedsføringen av tjenesten har forbedringspotensialet og at helseundervisningen bør tilpasses bedre til ungdommenes behov. Det er tydelig alle disse faktorene har betydning for hvorvidt skolehelsetjenesten oppleves som et tilgjengelig tilbud. Skal skolehelsetjenesten virkelig være et tilbud på de unges premisser fordrer det at man i større grad tar deres synspunkter til etterretning når tilbudet skal utformes. Slik jeg ser det er ungdommene den viktigste kilden til kunnskap på dette området.