Sosialt herredømme i barnehagen - en faktor i foreldremedvirkning

Abstract

Forskrift om rammeplan for barnehagen (2006) slår fast at personalet i barnehagen har ansvar for å invitere foreldrene til medvirkning. Likevel viser evalueringen av hvordan rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver ble innført, brukt og erfart at foreldre i nokså liten grad involveres i barnehagens planleggingsarbeid (Østrem et al., 2009).

For å kunne forstå hvordan foreldremedvirkning praktiseres, ønsket jeg å se nærmere på de underliggende maktstrukturer og relasjoner i en barnehage. Det ledet frem til følgende problemstilling: Hvilke maktstrukturer og relasjoner ligger til grunn for hvordan "foreldremedvirkning" praktiseres i barnehagen?

For å kunne fange opp de bakenforliggende maktstrukturene for hvordan foreldremedvirkning praktiseres har jeg benyttet en sosiologisk innfallsvinkel ved bruk av utvalgte begrep fra Bourdieus teoretiske rammeverk. Det er også forskningserfaringene fra denne sosiologiske tilnærmingen som har vært bakgrunnen for det vitenskapsteoretiske og metodiske arbeidet med produksjon av empiri i form av intervjuene med – en assistent, en pedagogisk leder og en styrer fra en og samme barnehage. I tillegg har jeg valgt å sammenligne funn fra intervjuene med funn fra et større forskningsprosjekt i Danmark (Olsen, 2010). I prosjektet har 700 ansatte fra to kommuner beliggende i det sørvestlige Danmark svart på spørreskjema som hadde som mål å kartlegge daginstitusjonenes pedagogiske arbeid og tegne en profil av personalets sammensetning. Jeg har valgt å se nærmere på to case om personalets relasjoner til to ulike foreldretyper, hvorav den ene representerer en dominert forelder og den andre en dominant forelder.

Ved å analysere de bakenforliggende faktorene kan funnene tolkes til at det er maktstrukturer innenfor barnehage og relasjoner mellom de ansatte som er avgjørende for hvordan foreldre blir møtt når de kommer med innspill. Den enkeltes bakgrunn – oppvekst og utdanning – ser ut for å ha innvirkning på hvilken posisjon den enkelte har i barnehagen, og dermed hvilken makt en har til å definere situasjonen. Personalgruppen er således hierarkisert når det gjelder å bestemme over andre og ta avgjørelser vedrørende foreldremedvirkning. Intervjudeltakerne la vekt på å få frem i intervjuene at foreldre skal behandles likt uansett bakgrunn. Disse uttalelsene kan være en teoretisering av praksis og stemme med forventninger – den moral som finnes i barnehagefeltet. Funnene sier således ikke noe om dette faktisk skjer i praksis. Funn fra spørreskjemaene viser at både alder og stilling ser ut til å være variabler som har betydning for hvilke utsagn en krysser av for. Når det gjelder funn fra intervjuene ser også alder ut for å ha innvirkning på hvilken posisjon den enkelte har i barnehagen.