Barn i barnehagen med frykt og angst: En fenomenologisk studie av hvilken betydning førskolelærere kan ha i forhold til å bidra til å forebygge og redusere barns frykt og angst

Abstract

Angstforstyrrelser er den hyppigst forekommende psykiske lidelsen blant barn og unge i Norge i dag, og noen barn utvikler angstforstyrrelser allerede tidlig i førskolealder (Nærde & Neumer, 2003). Frykt og angst kan få en stor plass i et barns liv og påvirke dets muligheter, og det er således viktig å ta barns frykt og angst på alvor på et tidlig tidspunkt (Broberg, Almquist & Tjus, 2006; Flaten, 2010, Nærde & Neumer, 2003). Dette retter fokus mot betydningen barnehagen kan ha for å forebygge og hjelpe barn i barnehagen med frykt og angst. Formålet med oppgaven er å vinne kunnskap om hvilken betydning førskolelærere kan ha for å forebygge samt støtte og hjelpe barn med frykt og angst. Problemstillingen som belyses er som følger:

Hvilken betydning kan førskolelæreres måte å møte barn i barnehagen med frykt og angst ha i forhold til å bidra til å forebygge og redusere barns frykt og angst?

For å belyse problemstillingen er det valgt kvalitativ metode med fenomenologisk tilnærming. Studiens empiri bygger på intervjuer av tre førskolelærere med erfaringer med barn i barnehagen med frykt og angst.

På bakgrunn av analyse- og tolkningsarbeid av studiens empiri kom jeg fram til tre kategorier som favner sentrale elementer i hvordan informantene møter barn i barnehagen med frykt og angst. Den første kategorien er Trygghet og tilknytning, som omhandler hvordan dette vektlegges og ivaretas av informantene, samt hvilken betydning dette kan ha for barn med frykt og angst. Kategorien Individuell tilrettelegging går inn på hvilke tilrettelegginger informantene har vektlagt i sine møter med barn med slike barn, og betydningene av disse Studiens siste kategori er Foreldresamarbeid, og belyser viktige sider ved informantenes samarbeid med foreldrene i forhold til barn med frykt og angst.

Studien viser at alle informantene hadde kunnskaper og oppmerksomhet mot barn i barnehagen med frykt og angst. Gjennom informantenes måter å møte barn med frykt og angst på viser studien videre at førskolelærere kan ha en viktig betydning i forhold til å bidra til å forebygge og redusere barns frykt og angst. Funnene i studien kan være et bidrag for betydningen av at det i barnehager finnes kunnskap og kompetanse om barn med frykt og angst. Det vil imidlertid være nødvendig med flere studier som har til hensikt både å undersøke på hvilken måte førskolelærere møter barn i barnehagen med frykt og angst på, og hvilken betydning dette kan ha i forhold til å bidra til å forebygge og redusere barns frykt og angst.

Samtidig framholder alle informantene at de opplevde at grunnutdanningen ikke ga nok kunnskaper til å se og møte barn i barnehagen med frykt og angst. På ulike måter hadde de selv måttet tilegne seg mer kunnskaper om dette for å kunne ivareta disse barnas behov. Disse resultatene kan vise til et behov for mer forskning i forhold til å vurdere hvorvidt førskolelærerutdanningen kvalifiserer førskolelærere i stor nok grad til dette. Eventuelt hvorvidt dette bør medføre mer bruk av for eksempel spesialpedagoger i barnehager, ikke bare når problemer har oppstått, men også i et forebyggende perspektiv. Det kunne videre vært interessant å undersøke hvordan foreldre opplever førskolelærere som en støtte i forhold til å bidra til å forebygge og redusere barns frykt- og angstopplevelser, både gjennom førskolelæreres direkte arbeid med barnet i barnehagen samt gjennom deres relasjon og kommunikasjon med foreldre. En slik tilnærming vil kunne ha gitt verdifull informasjon om foreldrenes opplevelse av førskolelæreres betydning for å bidra til å forebygge og redusere barns frykt og angst.